Arv – barn må ikke arve likt

Oppdatert: 03.08.2018 Emner: , , , ,
Person som signerer et dokument

Barn har ikke krav på å arve like mye fra sine foreldre, og det kan være gode grunner til forskjellsbehandling. Loven gir større spillerom for fordeling av verdier enn mange er klar over.

Hvis mor eller far ikke har opprettet testament, arver barna alt foreldrene etterlater seg. Mor eller far kan imidlertid begrense arven til barna ved å opprette testament. Da kommer de såkalte pliktdelsreglene i arveloven inn, som beskytter barna mot testamentariske disposisjoner over arven. Utgangspunktet er at to tredjedeler av nettoformuen til arvelateren er pliktdelsarv for livsarvingene. Dette innebærer at far eller mor i testament bare kan disponere over én tredjedel av arven (friarven).

I tillegg er det mulig å begrense pliktdelsarven til hvert barn til én million kroner. Det forutsetter at det er tilstrekkelige verdier i boet. Eksempel: Far er skilt og etterlater seg to barn. Etterlater far seg tre millioner kroner, utgjør pliktdelsarven (2/3) to millioner kroner. Hvert barn arver således én million kroner hver, hvis far i testament har disponert over friarven. Far må følgelig etterlate seg mer enn tre millioner kroner for at begrensningen av pliktdelsarven til én million kroner kan få selvstendig betydning. Etterlater far seg mindre enn tre millioner kroner, har barna alltid krav på to tredjedeler av arven.

Det er viktig å være klar over at regjeringen i juni 2018 la frem forslag til ny arvelov (Prop. 107 L (2017-2018)). Ett av forslagene er at grensen for hva en arvelater er pliktig til å gi hvert barn (pliktdelen), øker fra én million kroner til 25 ganger folketrygdens grunnbeløp, dvs. vel 2,4 millioner kroner pr. juli 2018. Vedtar Stortinget dette, vil det få stor betydning da muligheten for å nedjustere livsarvingens pliktdelsarv ved testament begrenses.

Stor frihet i arveloven

Arveloven sin hovedregel betyr ikke at barn har krav på å arve. Ingen har plikt til å etterlate seg noe verken til barn eller ektefelle. Så lenge man er i live, står man fritt til å gjøre hva man vil med de verdiene man selv eier.

Et foreldrepar med tre barn kan for eksempel velge å gi hytta til et av barna, eller selge den rimelig til et av barna med bruksrett for seg selv livet ut. Det med bruksrett har for øvrig fått mindre praktisk betydning etter at arveavgiften ble opphevet 1. januar 2014. De samme foreldrene kan ta opp et lån på sin bolig og gi pengene til et av sine barn, eller de kan selge boligen rimelig til et av barna med bruksrett for seg selv livet ut. De kan også gi bort verdier til utenforstående, for eksempel til veldedige formål eller venner de ønsker å hjelpe. I tillegg kan de selvsagt bruke opp verdiene.

Ulik arv til barna

Regelen om at barn har rett til 2/3 av arven etter sine foreldre, betyr ikke at barna har krav på alt, eller at de har krav på like store deler av arven.

Et foreldrepar må gi 2/3 av arven til sine barn. Hvis de for eksempel har to barn, får barna 1/3 hver. I tillegg kan foreldrene testamentere den frie tredjedelen til et av barna, det vil for eksempel si at datteren kan få 2/3 av arven, mens sønnen får 1/3. Foreldrene kan også testamentere den frie tredjedelen til noen andre.

Barnas rett til å arve sine foreldre kan begrenses oppad til en million kroner pr barn, fra hver av foreldrene. En slik begrensning forutsetter at det opprettes testament. Et foreldrepar som for eksempel etterlater seg fellesverdier for fem millioner kroner, kan gi datteren de to millionene hun har krav på etter loven (en million fra hver forelder), og testamentere de resterende tre millionene til sønnen. Når barna har fått den millionen de har krav på – fra hver av foreldrene – kan foreldrene også velge å testamentere det de har til overs til andre; nieser eller nevøer, venner eller veldedige formål.

Mange grunner til forskjellsbehandling ved arv

Det kan være mange grunner til å forskjellsbehandle sine barn. Et foreldrepar har for eksempel tre barn, der to har en god og ordnet økonomi, mens et av barna har en vanskelig økonomisk situasjon. Hvis foreldrene har en hytte, og et av barna er spesielt knyttet til denne hytta og bidrar mye med vedlikehold, kan foreldrene ønske at dette barnet skal få hytta, selv om det betyr at et av barna får noe mer i arv enn de andre.

I tillegg til at slike disposisjoner må fremgå av et skriftlig testament, er det viktig at foreldrene forklarer sine barn hvorfor de velger å forskjellsbehandle. Advokater råder foreldre til snakke med barna om dette. Det kan imidlertid være vanskelig for mange å snakke om døden, og det går også an å gi sine begrunnelser i testamentet.

Les mer om hvordan du skriver testament

Du finner advokater med kompetanse på arv på «Finn advokat».

Del denne artikkelen: