Arv – barn må ikke arve likt

Oppdatert: 14.01.2021 Emner: , , , ,
Person som signerer et dokument

Barn har ikke krav på å arve like mye fra sine foreldre, og det kan være gode grunner til forskjellsbehandling. Loven gir større spillerom for fordeling av verdier enn mange er klar over.

Hvis mor eller far ikke har opprettet testament, arver barna alt foreldrene etterlater seg. Mor eller far kan imidlertid begrense arven til barna ved å opprette testament. Da kommer de såkalte pliktdelsreglene i arveloven inn, som beskytter barna mot testamentariske disposisjoner over arven. Utgangspunktet er at to tredjedeler av nettoformuen til arvelateren er pliktdelsarv for livsarvingene. Dette innebærer at far eller mor i testament bare kan disponere over én tredjedel av nettoarven (friarven).

Den nye arveloven – lov 14. juni 2019 nr. 21 –  trådte i kraft 1. januar 2021. Her er det endringer i pliktdelsarven. Grensen for hva en arvelater er pliktig til å gi hvert barn (pliktdelen) er økt fra én million kroner til 15 G (G er folketrygdens grunnbeløp), det vil si i 2021 vel 1,5 millioner kroner. Fortsatt er to tredjedeler av nettoformuen etter arvelateren pliktdelsarv for livsarvingene, og sumgrensen på 15 G utgjør på samme måte som den tidligere 1 million kroner en begrensning av pliktdelsarven.

I den nye loven er følgelig arvelaterens testasjonsfrihet blitt noe begrenset sammenlignet med tidligere lov. For at 15 G-begrensingen skal få selvstendig betydning, må dødsboet være av en viss størrelse, hvor også antall barn spiller inn. Det er i den nye loven også enkelte andre endringer vedrørende pliktdelsarven.

Stor frihet i arveloven

Arveloven sin hovedregel betyr ikke at barn har krav på å arve. Ingen har plikt til å etterlate seg noe hverken til barn eller ektefelle. Så lenge man er i live, står man fritt til å gjøre hva man vil med de verdiene man selv eier.

Et foreldrepar med tre barn kan for eksempel velge å gi hytta til et av barna, eller selge den rimelig til et av barna med bruksrett for seg selv livet ut. Det med bruksrett har for øvrig fått mindre praktisk betydning etter at arveavgiften ble opphevet 1. januar 2014. De samme foreldrene kan ta opp et lån på sin bolig og gi pengene til et av sine barn, eller de kan selge boligen rimelig til et av barna med bruksrett for seg selv livet ut. De kan også gi bort verdier til utenforstående, for eksempel til veldedige formål eller venner de ønsker å hjelpe. I tillegg kan de selvsagt bruke opp verdiene.

Ulik arv til barna

Regelen om at barn har rett til 2/3 av arven etter sine foreldre, betyr ikke at barna har krav på alt, eller at de har krav på like store deler av arven.

Et foreldrepar må gi 2/3 av arven til sine barn. Hvis de for eksempel har to barn, får barna 1/3 hver. I tillegg kan foreldrene testamentere den frie tredjedelen til et av barna, det vil for eksempel si at datteren kan få 2/3 av arven, mens sønnen får 1/3. Foreldrene kan også testamentere den frie tredjedelen til noen andre.

Barnas rett til å arve sine foreldre kan også begrenses oppad til 15 G pr. barn, fra hver av foreldrene. En slik begrensning forutsetter at det opprettes testament. Et foreldrepar som for eksempel etterlater seg fellesverdier for femten millioner kroner, kan gi datteren de til sammen 30 G millionene hun har krav på etter loven (15 G fra hver forelder), og testamentere det resterende til sønnen. Når barna har fått det de har krav på – fra hver av foreldrene – kan foreldrene også velge å testamentere det de har til overs til andre; nieser eller nevøer, venner eller veldedige formål.

Mange grunner til forskjellsbehandling ved arv

Det kan være mange grunner til å forskjellsbehandle sine barn. Et foreldrepar har for eksempel tre barn, der to har en god og ordnet økonomi, mens et av barna har en vanskelig økonomisk situasjon. Hvis foreldrene har en hytte, og et av barna er spesielt knyttet til denne hytta og bidrar mye med vedlikehold, kan foreldrene ønske at dette barnet skal få hytta, selv om det betyr at et av barna får noe mer i arv enn de andre.

I tillegg til at slike disposisjoner må fremgå av et skriftlig testament, er det viktig at foreldrene forklarer sine barn hvorfor de velger å forskjellsbehandle. Advokater råder foreldre til snakke med barna om dette. Det kan imidlertid være vanskelig for mange å snakke om døden, og det

Les mer om hvordan du skriver testament

Du finner advokater med kompetanse på arv på «Finn advokat».

Del denne artikkelen: