Barn må ikke arve likt

Barn må ikke arve likt

Oppdatert 19.05.2015 Emner: Arv , Testament , Bruksrett , Pliktdelsarv , Livsarvinger

Barn har ikke krav på å arve like mye fra sine foreldre, og det kan være gode grunner til forskjellsbehandling. Loven gir større spillerom for fordeling av verdier enn mange er klar over.

Innhold

  1. Stor frihet i arveloven
  2. Ulik arv til barna
  3. Mange grunner til forskjellsbehandling ved arv

Hovedregelen i arveloven er at barn har rett til å arve 2/3 av de verdiene foreldrene har når den siste av dem dør. Den siste tredjedelen, friarven, disponerer foreldrene fritt. Hvis foreldrene vil gi friarven til andre enn barna, må de opprette testament. Loven åpner for at den som etterlater seg arv, kan begrense hvert barns arv til en million kroner. En slik begrensning forutsetter at det opprettes et testament.

Stor frihet i arveloven

Arveloven sin hovedregel betyr ikke at barn har krav på å arve. Ingen har plikt til å etterlate seg noe verken til barn eller ektefelle. Så lenge man er i live, står man fritt til å gjøre hva man vil med de verdiene man selv eier.

Et foreldrepar med tre barn kan for eksempel velge å gi hytta til et av barna, eller selge den rimelig til et av barna med bruksrett for seg selv livet ut. Det med bruksrett har for øvrig fått mindre praktisk betydning etter at arveavgiften ble opphevet 1. januar 2014. De samme foreldrene kan ta opp et lån på sin bolig og gi pengene til et av sine barn, eller de kan selge boligen rimelig til et av barna med bruksrett for seg selv livet ut. De kan også gi bort verdier til utenforstående, for eksempel til veldedige formål eller venner de ønsker å hjelpe. I tillegg kan de selvsagt bruke opp verdiene.

Ulik arv til barna

Regelen om at barn har rett til 2/3 av arven etter sine foreldre, betyr ikke at barna har krav på alt, eller at de har krav på like store deler av arven.

Et foreldrepar må gi 2/3 av arven til sine barn. Hvis de for eksempel har to barn, får barna 1/3 hver. I tillegg kan foreldrene testamentere den frie tredjedelen til et av barna, det vil for eksempel si at datteren kan få 2/3 av arven, mens sønnen får 1/3. Foreldrene kan også testamentere den frie tredjedelen til noen andre.

Barnas rett til å arve sine foreldre kan begrenses til en million kroner pr barn. En slik begrensning forutsetter at det opprettes testament. Et foreldrepar som for eksempel etterlater seg verdier for fem millioner kroner, kan gi datteren den ene millionen hun har krav på etter loven, og testamentere fire millioner kroner til sønnen. Når barna har fått den millionen de har krav på, kan foreldrene også velge å testamentere det de har til overs til andre; nieser eller nevøer, venner eller veldedige formål.

Mange grunner til forskjellsbehandling ved arv

Det kan være mange grunner til å forskjellsbehandle sine barn. Et foreldrepar har for eksempel tre barn, der to har en god og ordnet økonomi, mens et av barna har en vanskelig økonomisk situasjon. Hvis foreldrene har en hytte, og et av barna er spesielt knyttet til denne hytta og bidrar mye med vedlikehold, kan foreldrene ønske at dette barnet skal få hytta, selv om det betyr at et av barna får noe mer i arv enn de andre.  

I tillegg til at slike disposisjoner må fremgå av et skriftlig testament, er det viktig at foreldrene forklarer sine barn hvorfor de velger å forskjellsbehandle. Advokater råder foreldre til snakke med barna om dette. Det kan imidlertid være vanskelig for mange å snakke om døden, og det går også an å gi sine begrunnelser i testamentet.

Les mer om hvordan du skriver testament

Treff i Finn advokat

Totalt 1523 advokater innen Arv.

Utgiver:
Den norske Advokatforening
Org.nr:
936575668
Adresse:
Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo
Telefon:
22 03 50 50
Ansvarlig redaktør:
Merete Smith
Redaktør:
Baard Amundsen
Fagredaktør:
Per Racin Fosmark
Webredaktør:
Pål Vegar Binde
Advokatforeningen
Alt materiale på disse nettsider er opphavsrettslig beskyttet