Hopp direkte til innhold - Hopp direkte til Søk

Advokat, advokathjelp - finn advokat i Oslo, Bergen, Trondheim m.m

Vet for lite om pasientrettigheter

Vet for lite om pasientrettigheter

Pasientrettighetsloven gir deg betydelige rettigheter både når det gjelder informasjon og medvirkning. Mange vet for lite om rettighetene sine, og det har vist seg at en del av rettighetene er vanskelige å gjennomføre i praksis.

Oppdatert 21.08.2014 | Emner: Helse , Pasientskadeerstatning , Pasientrettigheter

Innhold

  1. Rett til informasjon om pasientrettigheter
  2. Pasientrettigheter - rett til medvirkning
  3. Pasientrettigheter - rett til samtykke til helsehjelp
  4. Pasientrettigheter - rett til fritt sykehusvalg
  5. Pasientrettigheter - problemer med taushetsplikten

Fordi pasientrettighetsloven er relativt ny, er det lite rettspraksis når det gjelder brudd på bestemmelsene i loven. Problemene med den nye pasientrettighetsloven ser vi best av de klagene som kommer inn til Norsk Pasientskadeerstatning. En del av erstatningskravene gjelder saker der pasienter mener de ikke har fått tilstrekkelig informasjon om risiko og mulige bivirkninger ved operasjoner eller behandling.

Rett til informasjon om pasientrettigheter

Pasientrettighetsloven sier at du eller dine nærmeste pårørende har krav på informasjon om både helsetilstanden din og om innholdet i helsehjelpen. Du skal også få vite hvilke alternativer du har, uansett om det gjelder behandling, pleie, omsorg eller diagnosemetoder og andre undersøkelser. En viktig del av informasjonsplikten gjelder mulige bivirkninger ved legemidler og risiko ved operasjoner og behandling.  

Helsepersonellet skal sørge for at du forstår innholdet i og betydningen av de opplysningene du får, og de skal også kunne svare på spørsmål.

Retten til informasjon kan være vanskelig å gjennomføre i praksis. Dette gjelder spesielt situasjoner der pasientene er så syke at de ikke er i stand til å motta og vurdere informasjon selv.

Pasientrettigheter - rett til medvirkning

Pasientrettighetsloven gir deg en rekke rettigheter når det gjelder medvirkning.

Du har rett til å være med å velge behandlingsmetode, forutsatt at metoden er forsvarlig og at den er tilgjengelig i norsk offentlig helsevesen.

Retten til medvirkning kan være vanskelig å gjennomføre i praksis. Dette gjelder spesielt situasjoner der pasientene er for syke til at de kan medvirke selv, og situasjoner der lege og pasient er uenige om behandlingsmetoden. Et eksempel på det siste er at en lege sterkt anbefaler en operasjon, mens pasienten ønsker en annen behandlingsform der man også kan vise til gode medisinske resultater.

Medvirkning betyr ikke at ansvaret for behandlingen overføres til pasienten. Det endelige ansvaret ligger hos ansvarlig lege eller behandler i det offentlige helsevesenet. Helsepersonell er på sin side underlagt bl.a. helsepersonelloven, som stiller krav til deres yrkesutøvelse.

Pasientrettigheter - rett til samtykke til helsehjelp

Du har rett til å si ja eller nei til helsehjelp. All helsebehandling er basert på "samtykke til helsehjelp". Det betyr etter pasientrettighetsloven at pasientene i de aller fleste tilfelle skal ha gitt sitt samtykke og bekreftet at de ønsker helsebehandlingen før den gjennomføres. Helsepersonell skal ta hensyn til hva du som pasient ønsker.

Retten til samtykke kan være vanskelig å gjennomføre i praksis. Dette gjelder spesielt når beslutningen må tas øyeblikkelig og pasienten er bevisstløs eller for syk til å kunne motta informasjon og gi samtykke. Tilsvarende vanskelig er det når det oppstår komplikasjoner underveis i en operasjon og pasienten er i narkose og ikke kan motta informasjon eller gi samtykke.

Pasientrettigheter - rett til fritt sykehusvalg

Pasientrettighetsloven legger vekt på at alle skal få god helsebehandling, uansett hvor de bor. Så lenge det er snakk om planlagt behandling, har du selv rett til å velge sykehus eller distriktspsykiatrisk senter. Du kan velge et annet offentlig sykehus enn det du tilhører, og du har også rett til å velge private sykehus som har avtale med regionale helseforetak.

Fastlegen din, eller den legen som skriver henvisningen, skal ha god oversikt over sykehustilbudet. Med utgangspunkt i din sykdom eller lidelse skal legen gi deg informasjon om hvilke tilbud som passer best for deg.

Pasientrettigheter - problemer med taushetsplikten

Norsk helsepersonell arbeider under en streng taushetsplikt. Innføring av elektroniske journaler øker effektiviteten og gir legen som behandler deg bedre tilgang til all nødvendig informasjon om din helsehistorie. Samtidig øker imidlertid elektroniske journaler risikoen for at sensitiv informasjon kan komme på avveie.

I en del situasjoner er helseinstitusjoner pålagt å gi videre informasjon, blant annet til forsikringsselskap og trygdevesenet. Du har rett til å få vite hvem som har fått helseopplysninger om deg og hvilken informasjon de har fått.

Relaterte artikler

Stadig flere pasienter søker erstatning

Oppdatert 21.08.2014 | Emner: Personskader , Pasientskadeerstatning , Pasientrettigheter , Klage på behandling , Pasientskade

Stadig flere norske pasienter søker erstatning etter behandling i norsk offentlig helsevesen. Pasienter som får erstatning, kan havne i diskusjon om erstatningsbeløpet.

Les mer om pasientskadeerstatning

Hvem kommer først i helsekøen?

Oppdatert 21.08.2014 | Emner: Helse , Rettighetspasient , Behandling i utlandet , Klage på behandling

Helsevesenet prioriterer pasienter. Først i køen kommer pasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp. Deretter følger pasienter som har krav på nødvendig helsehjelp. Disse rettighetspasientene har krav på helsehjelp innen en individuelt fastsatt frist.

Les mer om helsehjelp og helsekø

Regler for tvangsbehandling

Oppdatert 18.09.2013 | Emner: Helse , Klage på behandling , Tvangsbehandling , Tvungen psykisk helsevern

Ved alvorlige sinnslidelser kan det bli gjennomført tvangsbehandling. Både pasienten selv og pårørende har mulighet til å klage. Mange pasienter får ikke den individuelle planen de har krav på.

Les mer om regler for tvangsbehandling

Advokatenes råd ved personskader

Oppdatert 18.09.2013 | Emner: Personskader , Sykemelding , Voldsoffererstatning , Pasientskadeerstatning , Klage på behandling , Pasientskade

Advokater med erfaring fra saker som gjelder personskader, har en rekke råd til den som blir skadet. Rådene er blant annet å sikre bevis på ulykkesstedet, oppsøke lege snarest mulig og være raskt ute med å melde skaden til forsikringsselskapet.

Les mer om advokatens råd ved personskader

Til toppen
Utgiver:
Den norske Advokatforening
Org.nr:
936575668
Adresse:
Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo
Telefon:
22 03 50 50
Ansvarlig redaktør:
Merete Smith
Redaktør:
Baard Amundsen
Fagredaktør:
Per Racin Fosmark
Webredaktør:
Pål Vegar Binde
Advokatforeningen
Alt materiale på disse nettsider er opphavsrettslig beskyttet