Hopp direkte til innhold - Hopp direkte til Søk

Advokat, advokathjelp - finn advokat i Oslo, Bergen, Trondheim m.m

Uenighet om trær, gjerder og veirett i nabokonflikter

Uenighet om trær, gjerder og veirett i nabokonflikter

Uenighet om trær, gjerder og veirett går igjen når nabokonflikter havner i rettssalen.

Oppdatert 18.09.2013 | Emner: Naboer , Veirett , Gjerde , Nabokrangel , Tomtegrense , Trær

Innhold

  1. Nabokonflikt - ingen absolutte regler om trær
  2. Strid om veirett i nabokonflikter

De klassiske nabokonfliktene om trær handler om høyden på trærne, og om de kan kreves hugget fordi de skygger for sol eller utsikt. Grannelovas generelle bestemmelser om hva som er akseptabelt i et naboforhold, gjelder også når det oppstår strid om trær på nabotomter. I tillegg sier grannelovas § 3 noe om trær spesielt. Som et utgangspunkt er det slik at et tre som står nærmere naboens tomt enn 1/3 av sin egen høyde, kan være lovstridig.

Nabokonflikt - ingen absolutte regler om trær

Grannelovas § 3 er imidlertid ikke en absolutt regel. Trærne må være til skade eller særlig ulempe for naboen som ønsker trærne hugget eller beskåret, og det legges også vekt på hvor viktig det er for eieren av trærne at de blir stående.

En rettssak fra Romsdal kan illustrere problemstillingen. Saken gjaldt krav om å fjerne en platanlønn som stod helt inntil eiendomsgrensen. Naboen som krevde treet fjernet mente at det ga ham urimelig mye arbeid med raking av løv. Han fikk ikke medhold. Arbeidet med å rake løv ble ikke ansett som en "særlig ulempe", og retten la vekt på at det var viktig for naboen som eide platanlønnen å beholde treet.

Bestemmelsene i grannelovas § 3 gjelder ikke hekker som er lavere enn to meter, og hekker som regnes som gjerde, reguleres av lov om grannegjerde.

Hvis du er plaget av at grener eller røtter fra naboens trær strekker seg inn på din eiendom, kan du i visse tilfeller ha rett til å kutte grenene eller røttene langs grenselinjen mellom eiendommene.

Hvis det er snakk om merkede trær, eller det er skog på både din og naboens eiendom, har du ikke rett til å foreta beskjæring. Du må dessuten uansett varsle naboen og be ham kutte grener eller røtter, før du eventuelt griper til motorsagen. Hvis naboen overhører dine klager eller protesterer, bør du søke råd hos en advokat før du går videre. Å ta saken i egne hender kan få svært kjedelige og kostbare følger. I en rettssak fra Vestfold i 1997 ble en nabo som hadde hugget naboens trær, dømt til å betale 100.000 kroner i erstatning.

Les mer: Rådyr hugst hos naboen

Strid om veirett i nabokonflikter

Uenighet om veirett skaper en rekke konflikter mellom naboer. Konfliktene om veirett gjelder spesielt veiretter som ikke er tinglyst, og tilfeller der en gangsti eller gangvei over en naboeiendom over tid har utviklet seg til å bli bilvei.

Veiretter bør tinglyses. Det bør også tinglyses hvilken type trafikk retten gjelder, spesielt om den kun gjelder retten til å gå eller om den også omfatter biltrafikk.

Det foreligger en rekke dommer som avklarer forholdet mellom gangvei og bilvei. Rettsavgjørelsene i slike saker viser at retten stadig oftere aksepterer at en gangvei utvikles til bilvei. Spesielt gjelder dette når den opprinnelige gangveien er eneste adkomst til en bolig eller hytte. Rettspraksis viser også at retten legger vekt på å finne kompromissløsninger i form av deling av kostnader ved omlegging eller opprustning av veier.

Selv om du ikke har en tinglyst veirett, kan du likevel ha opparbeidet deg rett til å bruke en vei som går over en annens eiendom. En slik rett kan følge av at du har brukt veien i lang tid (- det vil si at det har oppstått hevd). Du har normalt hevdet veirett etter 20 år dersom du har vært i god tro og du dessuten har gjort endringer med veien som er synlige for grunneier. Det tar imidlertid normalt 50 år dersom det ikke er synlige spor etter bruken av veien.

Relaterte artikler

Hogst av trær hos naboen

Oppdatert 18.09.2013 | Emner: Naboer , Trær

Hans og Anne gikk til rettssak og krevde erstatning etter at hyttenaboen Erik hadde hugget 12 trær på deres eiendom. Etter to runder i retten ble Erik dømt til å betale 100.000 kroner i erstatning.

Les mer om hogst av trær hos naboen

Vag nabolov skaper konflikter med naboen

Oppdatert 18.09.2013 | Emner: Naboer , Nabokrangel

Lovverket gir få konkrete svar på hva naboer må tåle av hverandre. Fordi loven er generell, avgjøres hver enkelt sak etter en konkret vurdering.

Les mer om nabolov og nabokonflikter

Kompromiss om gjerde i strandsonen

Oppdatert 21.08.2014 | Emner: Naboer , Gjerde , Støy

Eva eier en stor strandeiendom i et populært utfartsområde. Hun ble plaget av bråket fra alle som brukte stranden, og satt opp et gjerde. Kommunen krevde gjerdet fjernet, og truet med bøter. Saken endte med at Eva flyttet gjerdet, og kommunen satte opp skilt som forbød telting på Evas strandtomt.

Les mer om gjerde i strandsonen

Strenge krav ved utkastelse

Oppdatert 18.09.2013 | Emner: Naboer , Nabokrangel , Nabovarsel , Støy

Støy og andre brudd på husordensreglene skaper en rekke konflikter i norske borettslag og sameier. Styret kan kaste ut beboere som bryter reglene. Utkastelse krever at det er snakk om vesentlig mislighold, og bevisbyrden er streng.

Les mer om krav til utkastelse

Prøv mekling i nabokonflikter

Oppdatert 18.09.2013 | Emner: Naboer , Nabokrangel , Mekling ved advokat

Mekling er en anerkjent og ofte effektiv metode for løsning av nabokonflikter og andre konflikter.

Les mer om mekling i nabokonflikter

Treff i Finn advokat

Totalt 782 advokater innen Naboer.

Til toppen
Utgiver:
Den norske Advokatforening
Org.nr:
936575668
Adresse:
Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo
Telefon:
22 03 50 50
Ansvarlig redaktør:
Merete Smith
Redaktør:
Baard Amundsen
Fagredaktør:
Per Racin Fosmark
Webredaktør:
Pål Vegar Binde
Advokatforeningen
Alt materiale på disse nettsider er opphavsrettslig beskyttet