Etter personskader kan det oppstå uenighet mellom forsikringsselskapet og den som krever erstatning. Uenigheten kan dreie seg både om hvorvidt skaden gir rett til erstatning, og om størrelsen på erstatningen.
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Personskader
,
Uførepensjon
,
Uføretrygd
,
Yrkesskadeerstatning
-
Strenge krav til bevis
-
Uenighet om erstatningsutmåling
-
Hva dekker erstatningen?
-
Reduksjon av erstatning
-
Dekning av advokatutgifter
-
Klagemuligheter
Skadeserstatningslovens regelverk for erstatning ved personskader er komplisert, og det kan være vanskelig å finne ut hvilke rettigheter du har hvis du har vært utsatt for en personskade. Hovedkravene for å få erstatning er at det må være et ansvarsgrunnlag, en årsakssammenheng og et økonomisk tap.
Ansvarsgrunnlag betyr at noen må ha et objektivt ansvar eller skyld i skaden eller ulykken, slik at du faktisk kan kreve erstatning fra noen. Årsakssammenheng betyr at du må kunne bevise at skaden eller sykdommen eller skaden er en direkte følge av ulykken. Økonomisk tap betyr i praksis ekstra utgifter eller tap av inntekter på grunn av ulykken eller skaden. I tillegg kan du ha krav på erstatning for tapt livsutfoldelse eller oppreisning for smerter og problemer.
Strenge krav til bevis
Forsikringsselskapene vil kunne reise tvil om hvorvidt en skade faktisk skyldes den ulykken du hevder eller en belastende jobbsituasjon, og vil i en del tilfeller hevde at skaden kan ha andre årsaker. Denne type uenighet forekommer blant annet når det gjelder skader i nakke og rygg, der det kan være vanskelig å fastslå hvordan skaden oppstod.
Hvis du krever erstatning, må du selv bevise eller sannsynliggjøre at ulykken eller jobbsituasjonen er den direkte årsaken til skaden. Hvis du ikke kan fremlegge bevis, er det svært vanskelig å få erstatning. I de fleste saker stilles det krav om omfattende dokumentasjon og bevisførsel for å få utbetalt erstatning for økonomiske tap.
Uenighet om erstatningsutmåling
Det oppstår ofte tvister om grunnlaget for erstatningsutmålingen, noe som igjen får store konsekvenser for størrelsen på erstatningsbeløpet.
Et vanlig tvistespørsmål er om dagens inntekt eller sannsynlig fremtidig inntekt skal legges til grunn ved beregning av inntektstap, og ikke minst hva som er et rimelig anslag for fremtidig inntekt. Hvis en person som er i starten av sin karriere blir 100 prosent arbeidsufør i en ulykke, skal grunnlaget for erstatningen normalt ta hensyn til en sannsynlig lønnsutvikling for den type jobb og karriere personen var i gang med før ulykken skjedde.
Et annet vanlig tvistespørsmål er hvor sterkt den skadedes arbeidsevne er redusert på grunn av en ulykke eller en belastende arbeidssituasjon. Har personen en såkalt restarbeidsevne, eller er han eller hun blitt 100 prosent ufør?
Du kan ikke regne med at forsikringsselskapene automatisk følger trygdekontorets vurdering av dette spørsmålet. Selv om ditt hjemlige trygdekontor innvilger deg 100 prosent uførepensjon, kan du risikere at forsikringsselskapet og deres medisinske eksperter mener at du har en restarbeidsevne. Hvis du har en restarbeidsevne, vil dette redusere erstatningsbeløpet.
Hva dekker erstatningen?
Forsikring og trygd skal til sammen erstatte det totale økonomiske tapet for en som er skadet på grunn av en ulykke eller en belastende arbeidssituasjon. Du kan ha krav på erstatning for både fysiske og psykiske skader. Utregningen er komplisert og baseres blant annet på hvor alvorlig skaden er, tidligere lønnsnivå, sannsynlig fremtidig lønnsnivå og hvor lenge du har måttet vente på erstatningen.
I prinsippet har du krav på å få dekket alle økonomiske tap du er påført, inkludert fremtidige tap som følge av skaden. Økonomiske tap er blant annet tap av inntekter og fremtidige inntekter, og alle utgifter til legebehandling, fysioterapeut, legemidler, medisinsk utstyr osv. Ved omfattende skader kan du ha krav på å få dekket hjelp til for eksempel husarbeid og pleie. I enkelte tilfeller kan du også ha krav på ménerstatning eller oppreising, det vil si erstatning for ikke-økonomisk tap på grunn av redusert livsutfoldelse og smerter.
Ménerstatning er en del av det vanlige forsikringsoppgjøret etter en ulykke. Oppreisningskrav derimot fremmes kun direkte mot den som har forårsaket skaden, og her kreves det såkalt grov uaktsomhet. Hvis du for eksempel har vært utsatt for en arbeidsulykke og arbeidsgiver etterpå blir ilagt bot eller forelegg, tyder dette på at du kan ha et krav på oppreisning.
Beregningen av erstatning er individuell og kan variere mye. Den største erstatningen som er blitt utbetalt for en personskade i Norge, er på over 11 millioner kroner..
Ved dødsfall har de etterlatte krav på erstatning for tap av forsørger. Også dette kan dreie seg om store beløp.
Reduksjon av erstatning
Advokatene opplever at mange som har vært utsatt for en ulykke tror at de ikke har krav på erstatning hvis de selv har skyld i ulykken.
Rettspraksis viser at det skal svært mye til før et forsikringsselskap kan redusere erstatningssummen i saker der den skadede har vært uaktsom. I saker der den skadede selv har medvirket aktivt til at ulykken inntraff, er det egne regler for avkortning eller reduksjon av erstatningen.
Enkelte ulykkes-, personal- og gjeldsforsikringer gir i utgangspunktet bare delvis erstatning for de økonomiske tapene etter en ulykke. I en del tilfeller vil forsikringsselskapet derfor tilby en erstatning som bare dekker deler av inntektstapet og ekstrautgiftene ved en skade. Advokatenes råd er at du ikke uten videre skal godta at forsikringen ikke gir full erstatning.
Rettspraksis viser at hvis et forsikringsselskap har solgt en ulykkes-, personal eller gjeldsforsikring med store begrensninger uten å gjøre oppmerksom på disse begrensningene, kan den skadede ha krav på større erstatning enn det forsikringsselskapet tilbyr. Retten har i flere tilfeller lagt vekt på hva den skadede med rimelighet kunne forvente at forsikringen skulle dekke.
Dekning av advokatutgifter
De fleste tvister om erstatning ved personskade løses utenfor rettssalene. Det forsikringsselskapet som er ansvarlig for å utbetale erstatningen, dekker som regel den skadedes utgifter til advokat.
I tillegg inneholder ofte vanlige innbo-, villaeier- eller bilforsikringer en rettshjelpsforsikring som dekker deler av advokatutgiftene for forsikringstakere som utsettes for en personskade. Les mer i artikkelen Dine forsikringer
I visse tilfeller dekker også organisasjoner advokatutgifter for sine medlemmer.
Dersom du har inntekt og formue som er innenfor de grensene som gjelder for å få fri rettshjelp, kan du få advokatutgiftene dekket i saker som angår personskade. Les mer i artikkelen Fri rettshjelp.
Klagemuligheter
Hvis det ikke lykkes å komme frem til en minnelig ordning med forsikringsselskapet som er ansvarlig for utbetaling av erstatning, kan man klage til Forsikringsklagenemda. Saksbehandlingen er gratis. Hvis du ikke får medhold hos nemnda, kan du ta saken videre til rettssystemet. På grunn av de strenge kravene til bevisførsel tar det ofte lang tid før saker som gjelder personskader blir løst. Det er ikke uvanlig at det tar mellom fem og syv år før saken er avsluttet.
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Personskader
Det er vanskelig å stille en sikker diagnose ved nakkeslengskader, og det oppstår ofte tvister etter slike skader. Uenigheten kan gjelde både om ulykken var årsaken til skaden, og hvilke behandlingsutgifter forsikringen skal dekke.
Les mer
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Personskader
,
Voldsoffererstatning
,
Erstatning
Lov om voldsofferstatning gir den som har vært utsatt for vold, rett til erstatning. Erstatningen utbetales av staten, som igjen krever inn pengene fra den som er dømt for vold. Ordningen betyr at voldsofre slipper å forholde seg til gjerningsmannen.
Les mer