Støy og andre brudd på husordensreglene skaper en rekke konflikter i norske borettslag og sameier. Styret kan kaste ut beboere som bryter reglene. Utkastelse krever at det er snakk om vesentlig mislighold, og bevisbyrden er streng.
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Naboer
,
Nabokrangel
,
Nabovarsel
,
Støy
-
Vesentlig mislighold
-
Krav til bevis
Når du kjøper en andel i et borettslag eller sameie, aksepterer du samtidig de husordensreglene som gjelder for borettslaget eller sameiet. Husordensreglene forvaltes av styret i borettslaget eller sameiet.
Vesentlig mislighold
Både burettslagslova og eierseksjonsloven har bestemmelser som gir styret i et borettslag eller sameie muligheter for å fjerne en beboer som det er spesielt store problemer med. En andelseier eller sameier som i vesentlig grad misligholder pliktene sine, kan bli pålagt å selge leiligheten sin. I tillegg til tvangssalg kan også utkastelse bli brukt overfor beboere som er til spesielt stor plage for de andre i sameiet eller borettslaget.
Misligholdets karakter og omfang vil være avgjørende. Hvis det ikke bare er én støyende fest, men jevnlige fester til langt på natt som forstyrrer de andre beboerne, kan det anses som vesentlig mislighold. I Sandefjord fikk et borettslag rettens medhold i at styret kunne si opp kontrakten med en beboer som i fire år jevnlig hadde hatt støyende fester til langt på natt, og ikke rettet seg etter klager fra naboer og styret.
Krav til bevis
Det må føres bevis før en beboer kan pålegges å selge seksjonen sin. Generelt er kravene at det må være gjentatte tilfeller av bråk utover normal livsutfoldelse, det bør være flere selvstendige klagere, og klagerne kan ikke være anonyme.
Bevis kan for eksempel være politianmeldelser, flere skriftlige klager fra andre beboere, og skriftlige varsler fra styret i borettslaget eller sameiet.
I noen borettslag og sameier er det vedtektsfestet at styret skal godkjenne nye beboere. Her kan styret nekte å godkjenne nye beboere dersom det foreligger opplysninger om alvorlige problemer i tidligere boforhold.
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Naboer
,
Nabokrangel
Lovverket gir få konkrete svar på hva naboer må tåle av hverandre. Fordi loven er generell, avgjøres hver enkelt sak etter en konkret vurdering.
Les mer
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Naboer
,
Gjerde
,
Støy
Eva eier en stor strandeiendom i et populært utfartsområde. Hun ble plaget av bråket fra alle som brukte stranden, og satt opp et gjerde. Kommunen krevde gjerdet fjernet, og truet med bøter. Saken endte med at Eva flyttet gjerdet, og kommunen satte opp skilt som forbød telting på Evas strandtomt.
Les mer
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Naboer
,
Nabokrangel
,
Mekling
Mekling er en anerkjent og ofte effektiv metode for løsning av konflikter.
Les mer
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Naboer
,
Veirett
,
Gjerde
,
Nabokrangel
,
Tomtegrense
,
Trær
Uenighet om trær, gjerder og veirett går igjen når nabokonflikter havner i rettssalen.
Les mer
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Naboer
,
Trær
Hans og Anne gikk til rettssak og krevde erstatning etter at hyttenaboen Erik hadde hugget 12 trær på deres eiendom. Etter to runder i retten ble Erik dømt til å betale 100.000 kroner i erstatning.
Les mer