Barn har ikke krav på å arve like mye fra sine foreldre, og det kan være gode grunner til forskjellsbehandling. Loven gir større spillerom for fordeling av verdier enn mange er klar over.
Oppdatert 15.04.2013
| Emner:
Arv
,
Testamente
-
Stor frihet i arveloven
-
Ulik arv til barna
-
Mange grunner til forskjellsbehandling ved arv
Hovedregelen i arveloven er at barn har rett til å arve 2/3 av de verdiene foreldrene har når den siste av dem dør. Loven åpner for at den som etterlater seg arv, kan begrense hvert barns arv til en million kroner. En slik begrensning forutsetter at det opprettes et testament. Den siste tredjedelen, friarven, disponerer foreldrene fritt. Hvis foreldrene vil gi friarven til andre enn barna, må de opprette testament.
Stor frihet i arveloven
Arveloven sin hovedregel betyr ikke at barn har krav på å arve. Ingen har plikt til å etterlate seg noe verken til barn eller ektefelle. Så lenge man er i live, står man fritt til å gjøre hva man vil med de verdiene man selv eier.
Et foreldrepar med tre barn kan for eksempel velge å gi hytta til et av barna, eller selge den rimelig til et av barna med bruksrett for seg selv livet ut. De samme foreldrene kan ta opp et lån på sin bolig og gi pengene til et av sine barn, eller de kan selge boligen rimelig til et av barna med bruksrett for seg selv livet ut. De kan også gi bort verdier til utenforstående, for eksempel til veldedige formål eller venner de ønsker å hjelpe. I tillegg kan de selvsagt bruke opp verdiene.
Ulik arv til barna
Regelen om at barn har rett til 2/3 av arven etter sine foreldre, betyr ikke at barna har krav på alt, eller at de har krav på like store deler av arven.
Et foreldrepar må gi 2/3 av arven til sine barn. Hvis de for eksempel har to barn, får barna 1/3 hver. I tillegg kan foreldrene testamentere den frie tredjedelen til et av barna, det vil for eksempel si at datteren kan få 2/3 av arven, mens sønnen får 1/3. Foreldrene kan også testamentere den frie tredjedelen til noen andre.
Barnas rett til å arve sine foreldre kan begrenses til en million kroner pr barn. En slik begrensning forutsetter at det opprettes testament. Et foreldrepar som for eksempel etterlater seg verdier for fem millioner kroner, kan gi datteren den ene millionen hun har krav på etter loven, og testamentere fire millioner kroner til sønnen. Når barna har fått den millionen de har krav på, kan foreldrene også velge å testamentere det de har til overs til andre; nieser eller nevøer, venner eller veldedige formål.
Mange grunner til forskjellsbehandling ved arv
Det kan være mange grunner til å forskjellsbehandle sine barn. Et foreldrepar har for eksempel tre barn, der to har en god og ordnet økonomi, mens et av barna har en vanskelig økonomisk situasjon. Hvis foreldrene har en hytte, og et av barna er spesielt knyttet til denne hytta og bidrar mye med vedlikehold, kan foreldrene ønske at dette barnet skal få hytta, selv om det betyr at et av barna får noe mer i arv enn de andre.
I tillegg til at slike disposisjoner må fremgå av et skriftlig testament, er det viktig at foreldrene forklarer sine barn hvorfor de velger å forskjellsbehandle. Advokater råder foreldre til snakke med barna om dette. Det kan imidlertid være vanskelig for mange å snakke om døden, og det går også an å gi sine begrunnelser i testamentet.
Oppdatert 09.04.2013
| Emner:
Arv
,
Testamente
,
Pliktdelsarv
Arveloven gir samboere en begrenset arverett etter hverandre. Fra 1. juli 2009 har samboere med felles barn rett til arv tilsvarende 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Samboere som ønsker å sikre hverandre ytterligere gjennom arv, må opprette testament. Du trenger også et testament hvis du ønsker at deler av arven etter deg skal gå til andre enn barn og ektefelle eller samboer.
Les mer
Oppdatert 08.04.2013
| Emner:
Arv
,
Odel
Odelsretten har lange og sterke tradisjoner i Norge. Reglene er imidlertid kompliserte, og fallgruvene er mange. I tillegg til lovreglene finnes det en omfattende rettspraksis som er retningsgivende.
Les mer
Oppdatert 12.04.2013
| Emner:
Arv
,
Dokumentavgift
Hvis du arver bolig eller annen eiendom, skal du ikke betale dokumentavgift når eiendommen skjøtes over på deg.
Les mer
Oppdatert 09.04.2013
| Emner:
Arv
,
Uskifte
,
Særeie
Et av de store problemene ved arv er å sikre både barn fra første ekteskap og en ny ektefelle eller samboer. Å sørge for enten barna eller ny mann eller kone er enkelt rent juridisk, men kan reise vanskelige problemstillinger knyttet til rettferdighet.
Les mer
Oppdatert 09.04.2013
| Emner:
Arv
,
Uskifte
,
Privat skifte
,
Dødsbo
,
Arvemelding
,
Skilsmisse
Hvem skal få boligen eller hytta, barna fra første ekteskap eller ektefelle nummer to? Nye familieformer og økningen i antall skilsmisser skaper stadig større problemer i forbindelse med arveoppgjør. For å unngå konflikter må du planlegge for din død mens du fortsatt er i live.
Les mer
Oppdatert 15.04.2013
| Emner:
Arv
,
Uskifte
,
Arveoppgjør
,
Særeie
,
Felleseie
,
Skilsmissesæreie
Arveloven gir ingen klar oppskrift for den som vil tilgodese både barn fra tidligere ekteskap og til ny ektefelle eller samboer. Men arveloven og ekteskapsloven gir endel verktøy man kan bruke. I tillegg spiller valg av forsikringer en rolle.
Les mer