Dine forsikringer

De aller fleste privatpersoner har ulike former for forsikring, for eksempel forsikring på innbo, hus, leilighet eller hytte. De fleste slike forsikringer inneholder også en rettshjelpsforsikring. Det vil si at forsikringene i mange tilfeller dekker utgifter til advokat når det oppstår tvister.

Vær klar over at også reiseforsikringer og forsikringer på bil og båt kan inneholde rettshjelpforsikring, men av noe begrenset omfang. Dersom du bor i sameie eller borettslag, bør du dessuten sjekke om sameiet eller borettslaget har forsikringer som dekker deg.

Rettshjelpsforsikringene har en fast egenandel som du må betale, normalt 2000 - 5000 kroner. Som hovedregel vil en rettshjelpsforsikring deretter dekke 80 prosent av advokatutgiftene dine inntil et bestemt beløp.  

 

Kort om begrepene
"Rettshjelpforsikring" brukes som fellesbetegnelse på alle forsikringer som under visse forutsetninger dekker utgifter til advokat dersom du er part i en tvist.  

 

At det har oppstått en "tvist", betyr at det er fremsatt et krav muntlig eller skriftlig, og at det er strid om kravet. Striden kan gjelde hele eller deler av kravet.

Hvilken forsikring skal du bruke?     

Dersom du har kommet opp i en tvist som privatperson, skal du som hovedregel bruke innboforsikringen din.   

 

Knytter tvisten seg til en bolig du eier, kan forsikringen på boligen benyttes. Hvis tvisten gjelder en bolig du leier, skal du benytte innboforsikringen.

Dersom det oppstår en tvist etter at et hus eller en leilighet er solgt, benyttes forsikringen på det huset eller den leiligheten som er solgt.

Oppstår det tvist om en ny bolig du ikke har flyttet inn i og ikke har tegnet egen forsikring på, kan det likevel hende at du er dekket av rettshjelpsforsikringen. Kravet er i så fall at du hadde en annen boligforsikring på det tidspunktet da du kjøpte ny bolig. Forsikringsselskapene har ulike betingelser for slike tilfeller.

 

Oppstår det tvist knyttet til det sameiet eller borettslaget du bor i, kan rettshjelpforsikringen som sameiet eller borettslagets har, benyttes.

 

Alle tvister dekkes med mindre tvisten er unntatt i forsikringsvilkårene. For eksempel kan innboforsikringen din dekke utgifter til advokat hvis du blir slått ned på gaten og krever erstatning fra gjerningsmannen.

 

Tvister som har sammenheng med det yrket eller det ervervet du har, dekkes ikke.

 

I tillegg vil en lang rekke tvister knyttet til familie- og arveforhold som regel være unntatt. Dette gjelder for eksempel tvister i forbindelse med: 

- separasjon

- skilsmisse

- barnefordeling

- samværsrett

- farskap

- arv

- skifte

- krav om omstøtelse 

- underholdsbidrag

- deling av bo

- oppløsing av husstandsfelleskap

- oppløsning av et økonomisk felleskap etablert av samboende 

 

Dersom tvisten gjelder et offentlig forvaltningsvedtak, må du først benytte deg av alle offentlige klagemuligheter fullt ut før du kan få advokatutgifter dekket gjennom forsikringen. 

 

Det er også en del andre unntak som er vanlig. For eksempel:

- tvist om annen fast eiendom enn den som er forsikret
- tvist om inkasso, gjeld, konkurs og lignende, hvor kravet er ubestridt
- tvist som gjelder eller føres av juridiske personer som f.eks. et dødsbo, borettslag eller lignende
- tvist som gjelder blant annet motorvogn, fly og båt (Kano, seilbrett og hangglider etc. er likevel dekket.)
- straffesak, ærekrenkelse og erstatningskrav i slike saker
- ekspropriasjons- eller skjønnssak hvor du søker å få rettighet over annens eiendom
- tvist som alene hører inn under namsmyndighetene (tvangssaker) (Utkastelse i husleieforhold er likevel omfattet.)
- tvist som føres for særdomstoler, for eksempel jordskifte- og vergemålsretten eller ved voldgift
- tvist som føres utenfor Norden, f.eks. hvis du må reise rettssak i Spania

 

Tvisten må meldes til forsikringsselskapet innen ett år. Fristen begynner å løpe fra det tidspunkt advokat blir kontaktet.

 

Tvisten må ha oppstått etter at forsikringen trådte i kraft. Dersom du kjente til tvisten, eller måtte forstå at den ville oppstå før du tegnet forsikringen, får du ikke dekning.

 

Tvisten må høre innunder de alminnelige domstolene. 

 

Tvisten må ha en økonomisk interesse. (Men en krangel med naboen om et tre vil for eksempel også ha økonomisk interesse og kan derfor bli dekket.)

 

Rettshjelpforsikringen dekker "rimelige og nødvendige utgifter".

 

I tillegg til at forsikringen dekker utgifter til advokat og eventuelt utgifter til rettshjelper, kan forsikringen også dekke rettsgebyr. Ankegebyr dekkes imidlertid ikke.
 

Forsikringen kan også dekke utgifter til sakkyndige og utgifter til vitner. Dersom du ønsker dekning for sakkyndige som ikke er oppnevnt av retten, må utgiftene på forhånd være godkjent av forsikringsselskapet. I praksis får man gjerne dekket slike kostnader også i ettertid, så lenge det er klart at tvist var oppstått.

 

Det er svært viktig å være klar over at de aller fleste forsikringer kun dekker dine egne utgifter til advokat, ikke motpartens. Dersom du blir dømt til å betale motpartens saksomkostninger, må du med andre ord dekke dette selv. Her kan imidlertid vilkårene variere mellom selskapene. Sjekk med ditt forsikringsselskap hvilke vilkår som gjelder.  

 

Dersom du blir tilkjent saksomkostninger, reduseres utbetalingen fra forsikringsselskapet tilsvarende. Viser det seg at motparten ikke kan dekke saksomkostningene, kan du likevel få beløpet dekket av forsikringsselskapet. 

 

En rettshjelpsforsikring vil alltid ha en bestemt forsikringssum, det vil si at forsikringen dekker opp til et bestemt beløp. Dette varierer gjerne fra 80 000 til 100 000 kroner. I forsikringsbeviset vil du kunne lese hvilke forsikringssum du har.

 

Dersom tvisten dreier seg om verdier som er mindre enn forsikringssummen, reduseres beløpet som forsikringen dekker. Forsikringen vil med andre ord ikke dekke mer enn den økonomiske interessen tvisten dreier seg om.  

 

Rettshjelpsforsikringene har egenandeler. Det vil si at du må betale en andel av advokatutgiftene selv. Egenandelene varierer mellom forsikringsselskapene og mellom ulike forsikringer. Det fremgår av forsikringsbeviset hvilke egenandel du skal betale.

 

Egenandelen har et fast beløp (normalt 2000 - 5000 kroner) som trekkes som et engangsbeløp. I tillegg til denne faste egenandelen må du betale 20 prosent av utgiftene i egenandel.

 

Dersom det er flere parter på samme side i en sak, trekkes det likevel bare én egenandel.

 

Forsikringsselskapene ber om bekreftelse på at egenandelen er betalt før de utbetaler det endelige oppgjøret til advokaten.

 

Sjekk forsikringsbeviset og vilkårene du har mottatt av forsikringsselskapet ditt.

 

Det er du som sikret under forsikringen som har rettighetene under forsikringen. Det betyr at det er du som kan søke og det er du som har rett til å få refusjon for de utgiftene du har hatt.

I praksis er det imidlertid slik at advokaten søker på vegne av deg. Det er også advokatene som får utbetalt erstatningen fra selskapet.

Egenandelen er trukket fra når selskapet utbetaler erstatningen til advokaten. Du skal derfor betale egenandelen din direkte til advokaten. Forsikringsselskapene har akseptert en slik praksis av hensyn til kundene.

 

De fleste selskapene har en intern klagenemnd du kan klage til. Sammen med et eventuelt avslag på søknad om erstatning gjennom rettshjelpsforsikringen skal du få opplysninger om de ulike klagemulighetene.
 

Du kan også klage til Finansklagenemnda.

 

All klagebehandling er gratis.

 

Ta kontakt med forsikringsselskapet ditt dersom du har spørsmål i forbindelse med rettshjelpforsikringen.