Verdifordeling ved oppløsning av samboerskap

Publisert: 05.02.2019

Samboere kjøpte bolig sammen, eierandel og lån ferdig utfylt av megler med 50/50. Er dette avgjørende for verdifordeling ved oppløsning av samboerskapet? Eller er det de faktiske forhold som avgjør den reelle eierbrøken, f.eks. innskutt egenkapital, hvem som har betalt hva, partenes totale bidrag til boligen, husholdningen og boliglånet som avgjør?

Svar:

Oppløsningen av et sameie som er etablert i anledning et samboerskap kan være noe kompleks da det gjerne foreligger en sammenblanding av diverse utgifter knyttet til forskjellige gjenstander med kanskje forskjellig eierskap.

Men i forhold til ditt spørsmål så kan det med sikkerhet sies at det er de reelle eierforhold som er avgjørende for spørsmålet om eierskap og ikke de formelle. Herunder vil det naturligvis spille inn innskutt egenkapital, betaling av løpende utgifter knyttet til boligen og de øvrige utgifter. Men om det foreligger en skriftlig avtale mellom partene så vil denne gjerne være avgjørende i forhold til hvordan eierskapet er mellom partene. Inn i dette puslespillet kan det også medtas hvem som har hatt mest inntekt, og hvem som har ivaretatt oppgaver i hjemmet samt hatt omsorgsoppgaver i forhold til barna.

Det vil også kunne spille inn hvem som har utført vedlikeholdsarbeid, oppføring i ligningen, deltatt i dugnader med mer. Ved en studie av rettspraksis på dette område vil man se at en rekke faktorer kan ha en rolle i hvordan retten fastsetter det endelige eierskapet.

Om partene ikke har en klar avtale som regulerer forholdet vil jeg foreslå at man viser tilbakeholdenhet i å fremme krav om skjevdeling, altså et annet resultat enn 50/50, med mindre skjevhetene i forhold til innskutt eierkapital, med mer er vesentlig forskjellig mellom partene. Det bør iallfall være en klar skjevhet mellom partene om man skal velge å fremme sitt krav innenfor domstolene hvilket er en prosess som gjerne kan koste mer enn det smaker og som i de aller fleste tilfeller er vanskelig å spå utfallet av.

Med vennlig hilsen, advokat Stig Rune Østgaard

Del denne artikkelen: