Samboer nekter å selge bolig

Publisert: 05.06.2020

Samboer nekter å selge bolig. Jeg og samboer gikk fra hverandre for 5 mnd siden, vi begge eier 50/50. Jeg bor forsatt i huset (i kjeller), og sambo bor i 1. etasje. Vi var enige om at vil skal selge, etterhvert sier hun vil ikke selge nå. Hun vil selge når hun er klar. Det blir belastning for meg. Det er jeg som betaler alt avgifter. Det gjør jeg for mine barn. Jeg vil ikke barna min blir skadet pga våre problemer. Jeg har snakket med banken, de sa at vi må bli enige. Hvem kan hjelpe meg med dette?

Svar:

Dette er dessverre ikke en uvanlig problemstilling der en av partene ved et samlivsbrudd nekter å forholde seg til at spørsmålet om hva som skal skje med boligen.

Det er imidlertid en ganske lettvint måte å løse dette på.

Ved et slikt sameie, som ikke kan fysisk oppdeles, så har man adgang til å kreve sameie tvangsoppløst om partene ikke finner en minnelig løsning selv.

Dette gjøres ved at det gis et varsel om tvangsoppløsning med rimelig frist jfr lov om sameige § 15. Varslet bør gjøres skriftlig slik at dette kan dokumenteres i ettertid og et slikt varsel er nødvendig for å få gjennomført en tvangsoppløsning. Loven beskriver ikke hva som er "rimelig frist" da loven er generell for sameie og det kan være ulikt hva som er rimelig frist avhengig av hvilken gjenstand det er tale om og omstendighetene for øvrig kan være forskjellig som gjør at hva som er "rimelig frist" kan variere. Normalt vil jeg si at en 1 måneds varsel bør være tilstrekkelig ved oppløsning av et boligsameie. Det kan som nevnt være forhold ved en sak som tilsier at "rimelig frist" kan både være lengre og kortere enn dette.

Etter at den andre part (er) har mottatt varsel med rimelig frist og partene ennå ikke har funnet en løsning seg imellom kan parten som har sendt varsel om tvangsoppløsning sende begjæring om tvangsoppløsning til retten. Dette kan gjøres enkelt ved et brev til retten der man legger ved at det er gitt varsel med rimelig frist. Retten kan også veilede partene i denne prosessen.

Deretter vil retten sende dette kravet til den andre sameier med opplysning om at retten vil tvangsoppløse sameie og at man vil be om den andre sameier sitt synspunkt til dette. Om det ikke foreligger noen innsigelser fra den andre part ad tvangsoppløsning eller at retten finner at det ikke finnes saklige innsigelser til kravet vil retten eventuelt beslutte tvangsoppløsning etter reglene om dette.

Rent praktisk så vil tvangsoppløsning skje ved at det oppnevnes en medhjelper til å iverksette tvangssalget. En slik medhjelper er stort sett en megler eller en advokat. Medhjelperen vil da iverksette salg av boligen gjennom de vanlige kanaler med annonsering av boligen til salg.

Om den part som ikke vil selge motsetter seg denne prosessen kan retten beslutte at vedkommende må flytte ut av boligen under en slik prosess.

Ved eventuelle bud for kjøp av boligen kan partene uttale seg om budet bør aksepteres eller ikke, men det er ikke nødvendig at begge parter aksepterer budet for at salget kan gjennomføres. Det er retten som tar stilling til om budet skal aksepteres men gjerne etter innstilling om dette fra medhjelperen.

Ved slike bud er det viktig for den enkelte sameier å vite at man kan tre inn i det høyeste bud slik at denne kjøper ut den andre sameier endog mot den andre sameier sin vilje.

Omkostningene ved et slikt salg vil bli trukket fra salgssummen og partene vil motta nettooppgjør etter at eventuelle heftelser er gjort opp ved salget.

Derav så har en sameier en mulighet til å tvangsoppløse et sameie. Derav bør det heller ikke være noen grunn for en sameier til å ikke medvirke til et frivillig salg som ordinært er å foretrekke ved at partene velger megler selv og har bedre styring over salgsprosessen.

Med vennlig hilsen, advokat Stig Rune Østgaard

Del denne artikkelen: