Gjelder veirett fra 1964?

Publisert: 21.10.2019

Min nabo har tinglyst veirett (1964) over min eiendom "som veien nu er anlagt". Fram til 2018 var det en sti/gangvei. I 2018 ble huset på tomten det er veirett over revet, og ny tomannsbolig oppført. I den forbindelse opparbeidet nabo med veirett parkeringsplass på egen tomt. De har fra før garasje og atkomst på motsatt side av min tomt. Nå kjører naboen over min tomt, mener det er deres rett og at jeg ikke kan stenge igjen. Det er kun 4,8 m bred vei til huset mitt. Må jeg akseptere kjørevei?

Svar:

Du skriver i ditt spørsmål at dette gjelder en "tinglyst veirett" i 1964 og at rettens innehold er definert til "som veien nu er anlagt".

Du beskriver videre veien som en sti/gangvei men at denne er har en bredde på 4,8 m.

Når man skal ta stilling til innholdet av en rettighet så skal man ta utgangspunkt i avtalen og formålet med avtalen slik den var opprinnelig. Videre må man se på hvordan partene rent faktisk har forholdt seg til avtalen opp gjennom tiden, fordi denne bruken vil som regel reflektere hvordan partene selv har oppfattet avtalen i sin tid.

Slik jeg "leser" denne veiretten så var det nok opprinnelig tenkt at denne kunne fungere som en kjørevei tatt i betraktning at den er definert som "veirett" samt tatt i betraktning bredden til veien. Men ut i fra at tomten har en annen adkomst på den andre siden så har man ikke benyttet seg av denne veiretten som kjørevei frem til i dag.

Selv om en rett ikke praktiseres så betyr ikke dette at rettigheten faller bort med mindre man lar denne rettigheten ligge ubrukt så lenge som hevdstiden (dvs 20 år) i så fall kan retten falle bort gjennom "frihevd" eventuelt ved "mothevd".

Men for det tilfelle man har anvendt retten, men kun som gangsti, så kan det tenkes tilfelle der man i utgangspunktet hadde en rett til kjørevei som har falt bort på grunn av frihevd, ved at den ikke er benyttet og som i dag må anses begrenset til en adkomst som sti/gangvei og ikke kjørerett.

Dette vil jeg anbefale at man får en nærmere vurdering av da det kan tenkes at den opprinnelig rett man har til å kjøre faktisk er falt bort om retten ikke er anvendt slik siden retten ble etablert i 1964.

Med vennlig hilsen, advokat Stig Rune Østgaard

Del denne artikkelen: