Ny arvelov fra 1. januar 2021

Oppdatert: 11.01.2021 Emner: , , ,
Eldre par går tur langs et vann

Den nye loven om arv og dødsboskifte (arveloven) – LOV-2019-06-14-21 – trådte i kraft 1. januar 2021. Loven har avløst arveloven 1972 og skifteloven 1930.

Kort om enkelte nyheter i arveloven 2019:

Pliktdelsarv

  • Mer til livsarvingene. Pliktdelen er fortsatt 2/3 av dødsboets netto, jf. arveloven § 50. Men beløpsbegrensningen er øket fra 1 million kroner pr. barn til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp, i januar 2021 vel 1,5 millioner kroner. Pliktdelsbeskyttelsen skjerpes derfor, men «rike» mennesker vil fortsatt kunne testamentere fritt over mesteparten av sitt bo.
  • Større mulighet til å bestemme hvem som skal overta for eksempel hytten. Viktig å merke seg at det gjenstandsmessige eller kvalitative pliktdelsvernet er opphevet. Man kan nå kunne testamentere bort en eiendel, for eksempel fast eiendom, selv om eiendelen er mer verdt enn livsarvingens andel av arven forutsatt at arvingen betaler inn differansen til boet, jf. arveloven § 51 andre ledd. Kort sagt: Større mulighet til å bestemme hvem som skal arve de ulike eiendelene.
  • Arvelater kan bestemme at pliktdelen skal utbetales i kontanter, jf. arveloven § 51 første ledd.
  • Pliktdelsarv kan båndlegges fra første krone til mottageren er 25 år, jf. arveloven § 53. Vilkårene for båndleggelse av pliktdelsarv er i realiteten helt fjernet, men det er i motsetning til etter arveloven 1972 satt en aldersgrense på 25 år.

Uskifte

  • Arveretten og retten til uskifte for ektefeller og samboere videreføres i utgangspunktet.
  • Uskifte: Det absolutte forbudet mot å gi bort eller selge fast eiendom under markedspris er opphevet. Dette innebærer et den som sitter i uskifte, kan gi bort eller selge en eiendom til under markedspris, når «gavedelen» ikke står i misforhold til nettoverdiene i boet, jf. arveloven § 23.
  • Uskifte – bevissikring: Lettere for arvinger å kreve bevissikring utenfor rettssak for å sjekke hvordan gjenlevende har forvaltet uskifteboet, jf. arveloven § 25.

Opprettelse og tilbakekall av testament

  • Dødsdisposisjoner, det vil si disposisjoner som må foretas i testament: Loven har nå en legaldisposisjon av dødsdisposisjoner i arveloven § 40, som er en lovfesting av tidligere rett.
  • Formkrav testament – samtidighetskravet: Det tidligere kravet om at vitnene må være til stede samtidig når testator signerer testamentet eller vedkjenner seg underskriften er opphevet, jf. arveloven § 42.
  • Tilbakekall av testament: Det kan fortsatt gjøres også ved overstryking eller ødeleggelse av testamentet, men det må – i motsetning til arveloven 1972 – gjelde hele testamentet, ikke bare en enkelt bestemmelse, jf. arveloven § 48.

Forskudd på arv

  • Forskudd på arv – avkortning: Arvingen må – i motsetning til etter arveloven 1972 – nå gjøres kjent med avkortningen på forhånd, slik at han/hun kan takke nei til en «ytelse av økonomisk verdi», hvis man ikke aksepterer arvelaters betingelser om avkortning, jf. arveloven § 75.

Innsyn i kontoutskrifter

  • Tidligere fikk arvingene i utgangspunktet innsyn i kontoutskrifter/banktransaksjoner fra og med dødsfallet. Arvingenes mulighet for innsyn er nå øket: Arving(er) med fullmakt gis rett til innsyn i kontoutskrifter i de tre siste månedene før dødsfallet, jf. arveloven § 92.

Terminologien er endret

  • Begrepene «skifte» og «bo» er videreført.
  • Skillet mellom loddeier og legatar er opphørt. Begrepene «loddeier» og «legatar» er erstattet av fellesbegrepet «arving». Begrepet «arving» vil dekke både de tradisjonelle loddeierne, ektefelle og samboer med rett til arv, livsarvinger som har fått sin arv begrenset til en sum, og testamentsarvinger. I § 2 første ledd er det gitt en legaldefinisjon av «arving»: «Med arving menes den som etter loven eller etter testament har rett til arv etter arvelateren.»

Det er imidlertid fortsatt slik at rettigheter og plikter i forbindelse med skifteoppgjøret ikke gjelder fullt ut for alle typer arvinger. I stedet for et gjennomgående terminologisk skille, slik det var i skifteloven (arving – legatar), er det i de bestemmelsene i arveloven der det er grunn til å gjøre forskjell mellom arvingene, tatt inn en uttrykkelig regel om at bestemmelsen ikke skal gjelde for testamentsarvinger som bare skal motta «et bestemt, avgrenset gode av liten verdi» (antydet en grense mindre enn 1 G, vel kr 100 000 pr. 1. mai 2020). Unntakene: (1)
§ 92 første ledd – får ikke formuesfullmakt. (2) § 104 andre ledd: Kan ikke kreve eiendeler solgt. (3) § 120 andre ledd: Omfattes ikke av kravet til enighet mellom arvingene. (4) § 127 andre ledd: Begrenset mulighet til å begjære offentlig skifte.

  • Begreper som «utlodning» og «boslodd» er gått over i rettshistorien. Begrepene «utlegg» og «utlagt» i skifteloven er erstattet av «å overta».
  • Begrepene «avslag på arv» og «avkall på arv» er gitt en felles betegnelse: «avkall på arv», det vil si avkall på både fremtidig og falt arv, jf. arveloven § 74.
Del denne artikkelen: