Skole – foreldres rettigheter overfor skolen

Oppdatert: 04.12.2018 Emner:

Mangelfull informasjon fra skolen, foreldre som ikke følger opp og et uoversiktlig regelverk fører til misforståelser om foreldres og skolens ansvar og rettigheter.

Skole – foreldres rettigheter overfor skolen

Mangelfull informasjon fra skolen, foreldre som ikke følger opp og et uoversiktlig regelverk fører til misforståelser om foreldres og skolens ansvar og rettigheter.

Foreldrenes rett til å ta barna ut av skolen, klager på lærere og skolens rett til å beslaglegge mobiltelefoner, er problemstillinger som kan skape konflikter i samspillet mellom foreldre og norske grunnskoler.

Klage på lærere og elever i skolen

Foreldre som mener at deres barn ikke får nødvendig opplæring fordi læreren av ulike grunner ikke gjør en tilfredsstillende jobb, har rett til å klage. Foreldre kan ikke kreve at en lærer fjernes, men de kan kreve at skolen sørger for at elevene får den undervisningen og det skolemiljøet de har krav på. Se også barns rett til tilpasset opplæring.

Problemet bør i første omgang tas opp direkte med læreren eller skolens rektor. Hvis dette ikke gir resultater, bør foreldrene vurdere å ta kontakt med skoleadministrasjonen i kommunen eller fylket. I en del tilfeller kan det være en løsning at eleven skifter skole.

Grunner til at foreldre har klaget på lærere, har blant annet vært at foreldrene opplever at læreren ikke er faglig oppdatert, ikke er i stand til å holde disiplin i klassen eller opptrer på en måte elevene synes er ubehagelig.

Foreldre har ikke rett til å kreve at en bestemt elev tas ut av klassen selv om han eller hun forstyrrer undervisningen for de andre elevene. Skolen har plikt til å sørge for at alle elever får et forsvarlig læringsmiljø, men det gjelder for alle elever, også dem som bråker. Dersom skolen og foreldrene ikke klarer å løse problemet i fellesskap, kan foreldrene eventuelt be om at deres eget barn får skifte gruppe/klasse eller skole.

Foreldre har plikt til å sørge for opplæring

Foreldre har en plikt etter barnelovens §30 til å sørge for at barn får forsvarlig oppdragelse og utdanning. Det betyr blant annet at de ikke kan ta barna ut av skolen når det passer dem. Før barna eventuelt tas ut av skolen for en periode, må foreldrene søke, og søknaden må godkjennes av skolen. Ved behandling av søknader legger skolen stor vekt på om dette vil gå ut over elevens læring.

Hvis det viser seg at foreldre boikotter eller bevisst bidrar til at barna uteblir fra undervisningen, har foreldre et straffeansvar og kan bøtelegges. Ved mistanke om grov omsorgssvikt er skolen pålagt å ta kontakt med Barnevernet.

Skolens beslaglegging og disiplinærtiltak

Skolen bør ha et ordensreglement om dette. Skolen har lov til å beslaglegge utstyr og gjenstander hvis bruken av utstyret forstyrrer undervisningen. Et stadig vanligere eksempel på dette er beslaglegning av mobiltelefoner. Det gir likevel ikke hjemmel for å beslaglegge etter skoletidens slutt.

Men skolen har ikke adgang til å ransake eleven eller elevens veske/ransel for gjenstander, og kan ikke beslaglegge gjenstander eller utstyr som ikke forstyrrer undervisningen. Dette betyr i praksis at elevene har adgang til å ha mobiltelefoner avslått eller i stille modus i skoleveske eller ransel mens undervisningen pågår. Unntaket fra regelen om ransaking er i de situasjoner der læreren har mistanke om at eleven har med gjenstander som kan være i fare for liv og helse.

Reglene for hvilke disiplinærtiltak skolen kan gjennomføre, gir skolen store muligheter til å utvise skjønn. Hvis elever og foreldre mener at skolen har iverksatt disiplinærtiltak ut fra misforståelser eller feilvurdering av reglene, kan man i første omgang klage til rektor ved skolen. Fører ikke dette frem, kan man klage til fylkesmannen.

Skolens informasjonsplikt overfor foreldre

Skolen skal informere og invitere til dialog om tiltak som er til det beste for eleven og læresituasjonen. På dette området er det en del konflikter, blant annet fordi skolen og foreldre kan være uenige om hva som er til elevens beste. Det kan også oppstå misforståelser hvis foreldre har samarbeidsproblemer etter et samlivsbrudd.

Hvis skolen oppdager at en elev bruker narkotika eller har annen bekymringsfull adferd uten å informere foreldrene om dette, kan det oppstå konflikter om skolens informasjonsplikt. Grensegangen mellom elevens selvbestemmelsesrett og foreldreretten kan være vanskelig når eleven har nådd ungdomsskolealder, og særlig etter fylte 15 år.

Etter barnelovens regler har barn over 15 år en viss selvbestemmelsesrett når det gjelder personlige forhold. Lenke:

Normalt bør foreldre kunne kreve at hjemmet blir informert dersom skolen har oppdaget at en elev bruker narkotika. Se Pasient og brukerrettighetsloven §3-4.

Opplæringsloven skal sikre et godt samarbeid mellom skole og hjem. Loven forutsetter at foreldre bidrar, blant annet i foreldresamtaler to ganger i året og på foreldremøter.

Skader og erstatningsplikt til skolen

Hvis en elev med vilje forårsaker skade på skolen eller forårsaker skader under en skoletur, er foreldrene pliktig å betale inntil 5000 kroner pr. skade. Hvis foreldrene kan klandres, for eksempel fordi de ikke har grepet inn, kan de være pliktig å betale hele erstatningsbeløpet. Her kan det oppstå konflikter hvis foreldre og skole er uenige om hvorvidt skolen har oppfylt sin tilsynsplikt, eller hvis det er tvil om hvem som faktisk har ansvaret for skaden.

Medisinering av elever

Antallet elever som trenger medisinering i skoletiden, har økt. Behovet ansvars for medisinering gjelder blant annet sykdommer som diabetes og ADHD. Ansvaret for medisineringen av elever hører under ansvarsområdet til kommunehelsetjenesten.

Du finner advokater med kompetanse på rettigheter i skolen på «Finn advokat».

Del denne artikkelen: