Allemannsretten – dette er allemannsretten
Allemannsretten er en fellesbetegnelse på de ulike rettighetene som allmennheten har over annen mannseiendom enten grunneieren er privat eller offentlig. Allemannsretten er regulert i friluftsloven og delvis i plan- og bygningsloven. Det dreier seg om tidligere sedvanerett som er blitt lovfestet.
Konflikter i strandsonen
De vanligste rettighetene er ferdselsretten og retten til bading, solbading, rasting, telting og bærplukking.
De fleste interessekonfliktene mellom grunneiere og allmennheten er knyttet til strandsonen.
Plan- og bygningsloven har regler om byggeforbud i 100 meters-beltet langs sjøen, men dette gjelder ikke absolutt. I særlige tilfeller kan det gjøres unntak. Grunneiere som bygger i strandsonen, må finne seg i å få allmennheten tettere inn på seg enn andre steder hvor allmennhetens behov for ferdsel er mindre. Dette har Høyesterett fastslått i den såkalte «Hvaler-dommen», som gjaldt allmennhetens ferdselsrett på en sti over en fritidseiendom i strandsonen.
Allemannsretten gjelder i utmark
I utgangspunktet gjelder allemannsretten i utmark og ikke i innmark. Grensen mellom utmark og innmark er definert i friluftsloven § 1 a. Med innmark menes gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått, kulturbeite og skogsfelt eller lignende områder hvor allmennhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Utmark er negativt avgrenset til det som ikke er innmark.
Det har ingen betydning om grunneier er privat eller offentlig. Utgangspunktet er fri ferdselsrett i utmark så lenge du tar hensyn til grunneiers interesser samt til miljøet. Ferdselsretten i innmark er hovedsakelig begrenset til fots på snølagte eller frosne åkrer.
Du finner advokater med kompetanse på allemannsretten på «Finn advokat».