Arveavgift på arv og gaver, men fribeløp på 470.000 kroner

Det betyr for eksempel at både mor og far kan gi sine barn 470.000 kroner hver, uten at barna må betale arveavgift av beløpet. Fra 1. januar 2009 er fribeløpet satt til 470.000 kroner og avgiftssatsene er redusert.  

Fribeløpet gjelder også ved forskudd på arv til barn, svigerbarn og barnebarn. Hver av foreldrene kan med andre ord dele ut 470.000 kroner til hvert av sine barn, svigerbarn og barnebarn, uten at de må betale arveavgift.   

Fribeløpet gjelder noe enkelt fortalt bare en gang fra hver giver til hver arving, og skattefogden som arveavgiftsmyndighet tar hensyn til eventuell tidligere arv og gaver. Det betyr for eksempel at hvis henholdsvis mor og far gir sine barn 100.000 i gave et år, bruker de opp 100.000 kroner av hvert sitt fribeløp. Hvis de senere ønsker å gi barna forskudd på arv, er fribeløpet redusert til 370.000 kroner fra hver av foreldrene til hvert av barna.  

Etter at fribeløpet er utnyttet, må barn og andre arvinger betale arveavgift. Arveavgiftsloven opererer med ulike satser. Arvelaterens barn, fosterbarn og foreldre betaler 6 prosent arveavgift av de første 330.000 kroner utover fribeløpet, og 10 prosent av all arv utover dette beløpet. Andre arvinger, eksempelvis barnebarn, betaler 8 prosent av de første 330.000 kronene utover fribeløpet, og 15 prosent av all arv utover dette.  

Arveavgift – markedsverdien legges til grunn

Arveavgiften beregnes med utgangspunkt i markedsverdien av eiendom og eiendeler. For foreldre som for eksempel ønsker å fradele en tomt og gi denne til sine barn som forskudd på arv, kan det være fristende å forsøke å få satt markedsverdien så lavt som mulig for å redusere arveavgiften. Det kan gi en skattesmell for arvingene å gjøre forsøk på å tukle med verdien ved bevisst å sette den under markedsverdi. Skattefogden følger en forsiktig verdifastsettelsesnorm, men kan rekvirere en takst for egen regning dersom verdien av en eiendom eller eiendel kan se ut til å være satt for lavt i forhold til markedsverdien.  

I tillegg risikerer arvingene en skattesmell hvis de senere selger en arvet eiendom eller eiendel. To barn får for eksempel en større en større tomt som forskudd på arv. De fristes til å få satt verdien så lavt som mulig, og opplyser til ligningsmyndighetene at verdien av tomten er en million kroner.  

Ved foreldrenes død selger de tomten for to millioner kroner, uten å ha bygget på tomten og dermed uten å ha bebodd eiendommen. I og med at de ikke har bodd på eiendommen må de betale 28 prosent skatt av salgsgevinsten. Den totale skattebelastningen for barna i dette eksempelet ville blitt mindre ved en høyere verdifastsettelse i forbindelse med arven. Årsaken til dette er at barn betaler maksimalt 10 prosent arveavgift, mens gevinstskatten ved salg av en eiendom man ikke har bodd på selv i minimum ett år, er 28 prosent.  

Arveavgift – frist for innberetning av arv

Arv skal innberettes til arveavgiftsmyndighetene senest 6 måneder etter at arvelateren døde. Ved gaver er fristen fire uker. Det kan ta lang tid før arveavgiften blir behandlet, men når kravet først kommer, har man fire ukers betalingsfrist. Forfallstidspunktet er 12 måneder ved privat skifte, straks når midlene skiftes av tingretten og tre måneder i andre tilfeller.

For de fleste familier er det mange spørsmål og flere regelverk å ta hensyn til for å sikre en avtale som er økonomisk gunstig og samtidig rettferdig både for dem som skal gi arv og arvingene. En advokat kan hjelpe til med å lage en plan for arveoppgjøret, inkludert en oversikt over verdiene som inngår i arveoppgjøret.

Del denne artikkelen: