Samværsavtale

Jeg har fått meg jobb i Spania og tenker og flytte dit sammen med min sønn på 4 år. Jeg har foreldreansvaret, men far har noe samvær. Da vi ikke bor i samme by, samt at far jobbet offshore. Jeg lurer med dette på hvilke rettigheter jeg har i forhold til det?

Jeg står midt i en barnefordelingssak som skal opp for retten i juni. Jeg har kjent mor i snart tjue år og vet at hun ikke vil holde avtaler etter et forlik. Advokaten min sier at vi nå skal se tiden an fremover og eventuelt vurdere å gå med på et forlik. Jeg sier at jeg ikke ønsker et forlik da jeg vet hun ikke kommer til å overholde det uansett. Kan advokaten min tvinge meg til å følge hans råd, eller kan jeg kreve at saken går som planlagt? Det er tross alt jeg som kjenner mor, ikke han.

Jeg skal flytte 2 timer fra far med mitt barn. Vi har bodd fra hverandre i 2 år. På de 2 årene har far nesten ikke hatt noe samvær med barnet. Han skulle egentlig ha 3 døgn i måneden. Men den avtalen har han ikke alltid holdt. Det første året hadde han barnet enda mindre. Spørsmålet mitt er. Kan far plutselig kreve 50 prosent eller mer enn 50 prosent samvær nå når vi flytter?

Jeg og barnefar har gått fra hverandre og vi har skrevet en samværsavtale der det står at jeg kan møte og ha sønnen når jeg vil, men nå nekter barnefar meg å møte sønnen når jeg vil. Han mener at jeg bare kan møtte ungen annenhver helg fra fredag til søndag! Hva gjør jeg?

Min ekskone har en sønn (10) fra et tidligere forhold. Han har ikke hatt samvær med sin far siden han var 3, men har hatt samvær hos meg, på lik linje med mine barn. Jeg har ingen juridisk tilknytning til gutten, men har behandlet han som en sønn fra han var liten. Hans far bor 50 mil unna, og det var vanskelig for han å gjennomføre samvær. Min eks bidro sterkt til konflikt og har nektet han samvær siden. Hun har bl.a. sagt til gutten at hans far er slem, men nå vil far ha kontakt. Kan hun nekte?

Er det regler for hvem som skal bringe og hente et barn på samvær? Kan en dommer dømme den ene parten, i dette tilfelle mor som barnet bor fast hos, skal bringe og hente til samtlige samvær? Far er fullt ut i stand til å hente bringe han og, men nekter og viser til dommen. Hva med sykdom og jobbreiser? Kan mor i slike tilfeller få hjelp av andre (besteforeldre eller venner)eller må hun ta all kjøringen selv?

Jeg har en datter som fylte 3 år i november i fjor, og jeg har har henne annenhver fredag-tirsdag. Har spurt mor opptil flere ganger om 50/50-ordning mellom oss, men hun har alltid nektet. Har nå spurt igjen, men hun sier nei og nå måtte jeg si at da var vi nødt til å gå videre med det for så klart vil jeg ha datteren min like mye som mor og mest mulig. Jeg har nå en samboer som har en gutt på 4 år og vi har sammen en baby på 8 mnd. Hva kan jeg gjøre for å få datteren min 50/50?

Jeg har samvær med min datter annenhver helg fra torsdag til søndag, annenhver ferie osv. Hun er 5 år, mor flyttet til en annen kommune 10 mil unna da barnet var ca 1 år. Nå skal jeg og samboeren min gjennom 3 år flytte til samme kommune så vi kan ha 50/50 fordeling med barnet, da hun har mast veldig det siste året om hvorfor hun ikke er like mye med oss som hos moren og er ofte lei seg og sint på oss pga situasjonen, men mor sier hun ikke vil ha 50/50. Hva blir neste steg om vi ikke blir enige?

Jeg ønsker å bytte samværshelg med mitt barn (8 år) fra odde- til partallsuker. Dette grunnet at hun har fått seg stesøsken som har samvær med sin mor på motsatt helg. Mor nekter å bytte pga hennes arbeid der hun må jobbe hver 6. uke. Barnets beste ville i følge min logikk være å ha samvær med sine nye stesøsken og at det har fint lite å gjøre med mors arbeidssituasjon. Hun hevder hun ikke får gjort noe med den. Er det urimelig av meg å forvente at hun bytter helg? Har jeg noen sak?

Barna ønsker ikke å være hos far. Tre barn på 15, 12 og 8 år har forsøkt både selv, via mor, helsesøster, familievernkontor å fortelle far at de ikke ønsker å være hos far. Grunnen er dårlig forhold til stemor, og det har blitt en konflikt hvor far tar stemors parti. Men far er ikke enig i deres ønske. Hva kan vi gjøre? Den på 15 år bestemmer vel selv snart, men den på 8 år har noen år igjen, og søsknene ønsker å være sammen.