Samværsavtale

Jeg har et problem: jeg får ikke nok samvær med barnet mitt på 2 år. Fikk tilbud om 6 timer i året, har ikke jeg rett på mer?

Datteren min er snart 16 år. Hun bor 70% med faren sin. Moren hennes har PTSD så det er vanskelig å vite hva humøret hennes vil være, hun har synsproblemer så hun har sluttet å kjøre, hun sier til datteren sin at hun ikke har noen penger så hun kan ikke betale for noe og nekter å betale bidrag, med mindre staten tar det. Moren skal flytte leiligheter og har ikke diskutert dette med datteren eller vist henne leiligheten. Datteren min vil være 100% med meg og besøke moren. Kan hun velge det selv?

Jeg har inngått et forlik i en barnefordelingssak. Problemet er at jeg er uenig i det som står om fast samvær. Spurte min advokat to ganger om hva det innebar før jeg signerte, da ordlyden var vanskelig å forstå. Det sto et samvær annenhver uke, overnatting annenhver helg. Da jeg mente at kun annenhver helg skulle være fast. Spurte advokaten og hun bekreftet det. Nå er jeg i tvist med barnefar om dette. Kan man få saken gjenopptatt pga. slike misforståelser? Barna ønsker heller ikke mer samvær enn nå.

Jeg og barnefaren gikk fra hverandre da barnet vårt var 4 uker gammelt. Fra da av har jeg hatt barnet 90% av tiden. Resten har han hatt samvær med sin far. Nå er barnet 1 år og far ønsker 50/50. Dette ønsker ikke jeg da barnet fortsatt er lite. Barnefar legger også til at siden jeg ikke har ammet barnet så er ikke barnet avhengig av meg. Noe som han bruker som et argument. Jeg har hovedomsorgen for barnet. Kan far kreve 50/50?

Jeg ønsker å kreve full foreldrerett. Min sønn på 6 mnd og jeg bor et par timer unna barnefar. Jeg opplever at barnefar setter meg ut av spill. Han møter på samvær bakfull. Bryter avtaler om tidspunkt. Kommer sammen med ny dame uten forvarsel, 1 måned etter brudd. Truende oppførsel på melding. Sender stygge meldinger. Jeg prøver å skjerme barnet for stress og reaksjoner jeg får av å ha dette samarbeidet

Er sammen med en dame som har barn fra før, gutten bor nå hos faren, men er hos moren annenhver helg. Nå skal vi flytte sammen og vi lurer da på om faren kan nekte samvær uten god grunn? Lurer og på hvordan fri rettshjelp fungerer om man er ufør.

Jeg er far til en gutt på 15 år med 50/50 omsorg siden 2008. I februar 2020 søkte mor om barnebidrag og feilaktig oppga mitt samvær med 0.99 - 1.99 dager i mnd. Jeg har informert NAV med det faktiske samværet på 50 %. NAV velger kun å tro på mor kun basert på hennes uttalelser uten noen form for dokumentasjon, men fordi mor oppga det laveste samværet. Har nå tatt daterte foto av min sønn når han er hos med de siste 3 mnd som bevis i at mor svindler meg via NAV. Hva kan jeg gjøre?

Besøksforbud mot mitt barn er opphevet for 3 uker siden, allikevel får jeg ikke ha sønnen min 50 % da faren "ikke ønsker dette". Gutten er 14 år, så han kan vel bestemme at han vil være hos meg den tiden jeg har i avtalen. Faren setter seg på bakbeina, så jeg har kun sett sønnen min 1 gang på 3 uker og da holdt han på å spolere det. Bør jeg kontakte advokat?

To som ble skilt nylig har blitt enig at barna skal være to år på rad hos faren via SMS, Er det juridisk bindene eller kan moren neste år kreve å ha barna på julaften? Hun ville ikke ha de år av ukjent grunn. De skulle vært hos hennes familie i år og vår familie neste år.

Jeg og barnefar har 60/40 samværsavtale satt av tingretten. Far betaler bidrag. Problemet er at han kontinuerlig nekter å levere tilbake klær etter samvær, men påstår i sms-utvekslinger at han har levert tilbake klær og utstyr. Jeg vurderer å få en advokat til å sende far et brev om dette, men er usikker på hva advokaten eventuelt kunne ha skrevet. Er det noe vits i å kontakte advokat i dette tilfellet?