Standardavtale, særeie eller ektepakt?

Standardavtale, særeie eller ektepakt?

Oppdatert 05.08.2015 Emner: Gave , Arveoppgjør , Deling av bo , Samliv og samlivsbrudd , Ektepakt , Særeie , Felleseie , Skilsmissesæreie

Loven gir ektefeller en omfattende økonomisk standardavtale. Problemet er at lovens standard slett ikke passer for alle. Alternativet er særeie og ektepakt. Advokatenes erfaring er at mange glemmer å oppdatere ektepakten når det skjer endringer i formue og gjeld.

Innhold

  1. Rettigheter og plikter for ektefeller
  2. Særeie blir stadig vanligere i ekteskap
  3. Foreldede ektepakter

Advokater med erfaring i familierett råder alle som skal gifte seg til å bruke tid på å vurdere om lovens standardbetingelser passer for dem. En tommelfingerregel er at lovens omfattende økonomiske avtale passer best hvis ingen av partene har med seg store verdier eller betydelig gjeld inn i forholdet, og ingen av partene har barn fra tidligere forhold.  

Ektefeller som bringer betydelige verdier med seg inn i forholdet, rådes til å sette opp en ektepakt. Det samme rådet gjelder når det er store forskjeller i de verdier eller den gjeld hver av partene har før de gifter seg eller blir partnere. Hvis en eller begge er selvstendig næringsdrivende, anbefales også en ektepakt.  

Ekteskapslovens hovedregel er felleseie. Ved et eventuelt brudd skal de verdier partene har skapt mens de var sammen, deles likt. Det partene har brakt med seg inn i forholdet eller fått i arv eller gave underveis, skal skjevdeles.

Les mer: Forvirrende regler skjerper konflikter ved separasjon  

Rettigheter og plikter for ektefeller

Ekteskapsloven gir en rekke rettigheter og plikter. Ektefeller har blant annet gjensidig underholdsplikt. Det vil si at de har plikt til å forsørge hverandre. Det er ikke mulig å avtale seg bort fra underholdsplikten, den gjelder selv om partene har fullstendig særeie. Hvis ektefeller skal ta opp lån, må begge signere lånetalen hvis den er pantesikret i felles bolig.  

Loven gir i tillegg ektefeller viktige trygderettigheter, blant annet rett til etterlattepensjon. Ektefeller har også arverett etter hverandre. Med mindre en eller begge parter har barn fra tidligere forhold (særkullsbarn), har dessuten den som lever lengst en lovfestet rett til å sitte i uskifte. Det vil si at arven etter den av ektefellene som dør først, ikke fordeles før den som lever lengst går bort.  

Særeie blir stadig vanligere i ekteskap

Stadig flere velger særeie. Ektefeller kan avtale helt eller delvis særeie. Helt særeie er at alle eiendeler man har med inn i ekteskapet, alt man får i arv eller gave, alt man skaffer seg og alle inntekter man får underveis, er særeie. Delvis særeie kan for eksempel være at partene avtaler at det hver av dem har med inn i forholdet, eller får i arve eller gave, skal være særeie. Det går også an å avtale tidsbegrenset særeie, og at hva som er særeie, avhenger av hvor lenge ekteskapet varer.  

Særeie krever at det opprettes ektepakt. Ektepakt har liten betydning så lenge ektefellene lever sammen, men særeie har store konsekvenser ved skilsmisse eller død.  

Det er en rekke formkrav til en ektepakt. Ektepakten må være skriftlig. Den må signeres av ektefellene i nærvær av to uavhengige vitner. Vitnene må signere ektepakten mens begge ektefellene er til stede. Unntaket fra den siste regelen er hvis ektepakten kun opprettes fordi den ene ektefellen skal gi den andre en gave. Da er det ikke nødvendig at den som mottar gaven, signerer ektepakten.  

Ektepakter som ikke fyller disse formkravene, er i utgangspunktet ugyldige. Det samme gjelder ektepakter som er i strid med bestemmelsene i ekteskapsloven. Loven krever ikke at en ektepakt tinglyses i ektepaktregisteret i Brønnøysund for at den skal være gyldig, men med mindre dere har fullstendig særeie, må ektepakten være tinglyst for at den skal gi vern mot kreditorer. Å opprette en ektepakt er en viktig handling. Hvis ektepakten skulle vise seg å ikke være gyldig, kan det få store konsekvenser for det økonomiske oppgjøret i forbindelse med separasjon/skilsmisse. En advokat kan hjelpe deg med å sette opp en ektepakt i tråd med lovens regler.  

Foreldede ektepakter

Hovedproblemene med ektepakter er at de ofte ikke oppdateres når det skjer endringer i formue eller gjeld, at de er ufullstendige og at partene ikke sørger for dokumentasjon av de verdier de har som særeie.  

I tillegg opplever advokater ofte at det er avvik mellom bestemmelsene i ektepakten og de opplysningene som fremgår av offentlige registre, og at ektepakten ikke følger lovens krav.  

Advokatenes råd er å sørge for god dokumentasjon av det hver av dere har som særeie, og sørge for å oppdatere ektepakten når det skjer endringer.

Du finner advokater med kompetanse på særeie og ektepakt på "Finn advokat".

Treff i Finn advokat

Totalt 1520 advokater innen Arv.

Utgiver:
Den norske Advokatforening
Org.nr:
936575668
Adresse:
Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo
Telefon:
22 03 50 50
Ansvarlig redaktør:
Merete Smith
Redaktør:
Baard Amundsen
Fagredaktør:
Per Racin Fosmark
Webredaktør:
Pål Vegar Binde
Advokatforeningen
Alt materiale på disse nettsider er opphavsrettslig beskyttet