Skjevdeling har store konsekvenser i arveoppgjør

Skjevdeling har store konsekvenser i arveoppgjør

Oppdatert 18.02.2015 Emner: Arv , Arveoppgjør , Skilsmisse , Særeie , Felleseie , Skilsmissesæreie , Skjevdeling

Den som vil sikre sin nye ektefelle mest mulig arv, løper en risiko ved skilsmisse. Denne risikoen kan håndteres ved å avtale såkalt skilsmissesæreie. Velger du samtidig å skjevdele verdiene du hadde med inn i ekteskapet, har dette store konsekvenser for hvordan arven fordeles mellom den nye ektefellen og dine barn fra tidligere forhold.

Innhold

  1. Skjevdelingsverdier
  2. Arveoppgjør uten skjevdeling
  3. Arveoppgjør med skjevdeling
  4. Skjevdeling - store forskjeller med og uten avtale

Såkalt skilsmissesæreie betyr at man har særeie så lenge man er i live, men at særeiet blir felleseie når en av ektefellene dør. Skilsmissesæreie kombineres ofte med at ektefellene avtaler at deres verdier ikke skal skjevdeles ved død. Ektefeller står fritt til å avtale at verdier ikke skal skjevdeles ved død eller samlivsbrudd.  

Skjevdelingsverdier

Reglene om skjevdeling står i ekteskapsloven. Hovedregelen er at de verdier man tar med inn i ekteskapet, og det man arver eller får i gave av andre enn ektefellen underveis, skal man kunne ta med ut igjen hvis ekteskapet oppløses.

Dersom en av ektefellene for eksempel bringer en nedbetalt bolig inn i ekteskapet, skal verdien av denne boligen skjevdeles, med mindre man avtaler at de verdiene ektefellene hadde med inn i forholdet, ikke skal skjevdeles når den ene av ektefellene dør.

Arveoppgjør uten skjevdeling

Velger man løsningen med særeie i live og felleseie ved død, og har avtale om ikke å skjevdele, får den nye ektefellen 5/8 av alt man etterlater seg, mens barna får 3/8 på deling. Fordelingen blir slik fordi gjenlevende ektefelle i tillegg til å beholde sin halvpart av boet, har rett til å arve en fjerdedel av ektefellens halvdel.

Dette fremgår av arveloven, som sier at ektefellen i mindre boer har rett til å arve en fjerdedel av boet. Loven sier samtidig at ektefellen skal ha minimum fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Dette betyr i praksis at ektefellen kan ha rett til mer enn en fjerdedel av boet. For at ektefellen skal kunne arve, må det være midler i boet etter at all gjeld er gjort opp. Kreditorene går foran arvingene.

Arveoppgjør med skjevdeling

Hvis man velger særeie i live og felleseie ved død, men velger å følge ekteskapslovens regler om skjevdeling, blir fordelingen som følger:

  • Skjevdelingsverdiene, det vil si de verdier man hadde med inn i ekteskapet eller har mottatt i arv eller gave fra andre enn ektefellen i løpet av forholdet, fordeles med ¼ til ektefellen og ¾ til barna.
  • Felleseieverdier som skal likedeles, det vil si de verdier ektefellene har skapt sammen i løpet av ekteskapet, fordeles ved at gjenlevende ektefelle først får sin halvdel av boet. Av den halvparten som gjenstår, har gjenlevende ektefelle rett til å arve ¼, og resten fordeles mellom barna. Det betyr at ektefellen får 5/8 og barna 3/8 av fellesverdier som skal likedeles.

Skjevdeling - store forskjeller med og uten avtale

Et eksempel illustrerer forskjellen mellom særeie i live og felleseie ved død, med og uten avtale om å ikke skjevdele. En gift mann med barn fra tidligere forhold dør. Da han giftet seg, solgte han sin tidligere bolig, og pengene fra salget dekket 75 prosent av kjøpesummen for hans og den nye konas felles bolig. I tillegg hadde han med seg en nedbetalt hytte og en solid sparekonto inn i ekteskapet.

Hvis han velger særeie i live og felleseie ved død, og i tillegg inngår avtale om ikke å skjevdele, blir arven til kona og barna fra tidligere forhold fordelt som følger: Kona får 5/8 av alle verdier, mens barna får 3/8 på deling. Det betyr at den nye kona får en stor andel av de verdiene ektemannen bragte med seg inn i ekteskapet.

Velger han særeie i live og felleseie ved død og følger ekteskapsloven sine regler om skjevdeling, blir arven fordelt som følger:

  • Ektefellen arver ¼ av verdien av hytta og ¼ av dagens verdi av sparekontoen. I tillegg arver hun ¼ av dagens verdi av de 75 prosentene av kjøpesummen hennes avdøde ektemann i sin tid betalte for deres felles bolig. Resten av skjevdelingsverdiene, ¾, fordeles mellom avdødes barn fra tidligere forhold.
  • Det de to ektefellene har av felleseieverdier som skal likedeles, fordeles med 5/8 til kona og 3/8 til barna fra tidligere forhold. Dette betyr at barna arver ¾ av alle verdier faren hadde med seg inn i ekteskapet, og i tillegg 3/8 deler av de verdiene han har bygget opp mens han var gift.

Det kan være nyttig å sette opp noen enkle regnestykker som viser hvordan fordelingen blir med og uten skjevdeling mellom ektefellen og barn fra tidligere forhold.

Du finner advokater med kompetanse på arv og skjevdeling på "Finn advokat"

Treff i Finn advokat

Totalt 1571 advokater innen Arv.

Utgiver:
Den norske Advokatforening
Org.nr:
936575668
Adresse:
Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo
Telefon:
22 03 50 50
Ansvarlig redaktør:
Merete Smith
Redaktør:
Baard Amundsen
Fagredaktør:
Per Racin Fosmark
Webredaktør:
Pål Vegar Binde
Advokatforeningen
Alt materiale på disse nettsider er opphavsrettslig beskyttet