Arveoppgjør – skilsmisse skaper problemer i arveoppgjør

Arveloven gir en enkel oppskrift for en kjernefamilie med en mor og en far som kun har felles barn, og som har som felles ønske at arven skal deles likt mellom barna. Da sier arveloven at den av foreldrene som lever lengst, har rett til å sitte i uskifte.

Uskifte betyr at arv ikke fordeles før den siste av foreldrene dør, eller eventuelt gifter seg igjen. Når den siste av foreldrene dør eller gifter seg igjen, fordeles arven likt mellom barna eller deres livsarvinger, det vil si deres egne eller adopterte barn. I slike situasjoner er det ikke nødvendig med verken avtaler eller testament.

Gammel arvelov

Advokatene opplever at stadig flere får problemer fordi arveloven ikke gir noen enkle oppskrifter for andre familieformer enn den enkle kjernefamilien. Arbeidet med dagens arvelov startet på 1950-tallet, da samboere var en sjeldenhet, og skilsmisse ikke var så vanlig som i dag. Fra 1. juli 2009 har man tatt litt hensyn til samfunnsutviklingen ved at samboere med felles barn har fått en begrensett rett til arv og uskifte.

Nye familieformer og stadig flere skilsmisser er slett ikke den eneste utfordringen i forbindelse med arv. Nordmenn har større verdier enn før. Det er rett og slett mer å slåss om hvis den som etterlater seg arv, ikke har tenkt gjennom fordelingen på forhånd.

Mange opplever det som vanskelig både å snakke om døden og å planlegge for sin egen død. Men erfaringene fra landets advokatkontorer forteller at mange vonde arveoppgjør kunne vært unngått hvis oppgjøret hadde vært forberedt. De neste artiklene inneholder en del råd om hvordan man kan forberede seg, og peker på problemstillinger man bør tenke gjennom.

Les mer om hvordan man skriver testament

Renter ved privat skifte av dødsbo i arveoppgjør

Dersom et privat skifte trekker ut i tid, vil arvingene kunne bli pålagt å betale rente av arven (avsavnsrente) til staten. Renten begynner å løpe 12 måneder etter dødsfallet og frem til endelig arvemelding blir innsendt.

Arvemelding skal innsendes senest 6 måneder etter dødsfallet. I en del tilfelle vil det være nødvendig å be om utsettelse med denne fristen, og avgiftsmyndighetene skal når de gir utsettelse, også opplyse om at det vil påløpe renter fra 12 måneder etter dødsfallet og frem til arvemeldingen blir innsendt.

Rentesatsen er den pengepolitiske styringsrenten pr. 1. januar det aktuelle år tillagt ett prosentpoeng. Når avgiftsmyndighetene har behandlet arvemeldingen og fastsatt arveavgiften, får arvingene krav om betaling av arveavgiften og eventuelle renter. Oversittes forfallsfristen her, vil det påløpe vanlig forsinkelsesrente.

Du finner advokater med kompetanse på arv og skilsmisse på «Finn advokat»