Hopp direkte til innhold - Hopp direkte til Søk

Advokat, advokathjelp - finn advokat i Oslo, Bergen, Trondheim m.m

Ulovlig nedlasting kan bli dyrt

Ulovlig nedlasting kan bli dyrt

Hvis du laster ned musikk og film fra Internett eller bruker andres dataprogram, bilder og tekster uten tillatelse, risikerer du å måtte betale dyrt.

Oppdatert 22.10.2014 | Emner: IT og internett , Nedlasting

Innhold

  1. Ulovlig nedlasting - hva er et åndsverk?
  2. Konflikter om nedlastede bilder
  3. Nedlasting - strid om retten til dataprogram
  4. Domenespekulasjon

Åndsverkloven sier at det er ulovlig å utnytte andres åndsverk uten avtale med den som har opphavsretten. Stadig flere kopierer tekster, bilder, musikk, film og datamaskinprogrammer når de lager hjemmesider eller blogger, uten å ha tillatelse fra opphavsmannen. Dette er som en hovedregel ulovlig.  

Det er ingen unnskyldning at du laster ned for eksempel en film noen andre ulovlig har lagt ut på sine hjemmesider. Ved overtredelse risikerer man bøter eller fengsel i inntil tre måneder (ved spesielt grove overtredelser er strafferammen tre år). I tillegg risikerer man å måtte betale erstatning.

Ulovlig nedlasting - hva er et åndsverk?

Åndsverkloven stiller krav til hva som kan betegnes som åndsverk. Det man skaper, må ha såkalt "verkshøyde". Grensen for verkshøyden er noe uklar. Et dikt, maleri eller foto laget av en kunstner vil normalt ha verkshøyde, mens et foto du som privatperson har tatt i hagen din, sjelden vil bli ansett for å ha verkshøyde. Også fotografier som ikke er åndsverk, har en viss beskyttelse etter åndsverkloven.

Det er egne regler for bearbeidede verk. Til en viss grad kan man ta andres åndsverk og bearbeide dem, for eksempel ved å lage fotomontasje eller dataprogrammer. Her er det viktig å spørre den som har laget det opprinnelige åndsverket, om tillatelse.

Når det gjelder tekst, åpner bestemmelsene om sitatrett for at du kan sitere kortere utdrag ordrett hvis du oppgir kilden.

Konflikter om nedlastede bilder

Det er atskillige konflikter knyttet til bruken av pressefotografier. Bildebyråene bruker egne dataprogram for å følge med på om noen bruker deres bilder uten avtale eller i strid med avtalen.

Billedbruk kan være problematisk på flere måter. Fotografier kan normalt ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke fra de personer som blir avbildet. Du kan med andre ord ikke legge ut bilder av naboen på hjemmesiden din, uten at naboen har gitt samtykke. Det gjelder et unntak for fotografier som har "aktuell og almen interesse".

Malerier, skulpturer og arkitektur kan også være opphavsrettslig beskyttet, og du kan ikke uten videre publisere bilder av disse. Hvis du selv blir fotografert eller filmet og opplever at dette brukes uten ditt samtykke, kan du ha krav på at bruken stanses eller at du mottar betaling for bruken.

Nedlasting - strid om retten til dataprogram

Opphavsretten til datamaskinprogrammer som en programmerer ansatt i et datafirma har skapt etter arbeidsgivers anvisninger, går etter åndsverkloven automatisk over til arbeidsgiver. Denne regelen gjelder kun for datamaskinprogrammer og ikke for andre typer åndsverk, som avisartikler skapt av journalister.  

Rettspraksis viser at det kan oppstå konflikter hvis en programmerer har laget et datamaskinprogram på sin "fritid", og ønsker opphavsretten til produktet. Dette er en komplisert juridisk problemstilling fordi det er en uklar grense mot datamaskinprogrammer skapt etter arbeidsgivers anvisninger. Situasjonen er gjerne at programmet lages på en datamaskin kjøpt av arbeidsgiver og med arbeidsgivers programvare.

For å unngå slike problemer, bør man få et forhåndssamtykke av arbeidsgiver dersom man planlegger å programmere på fritiden.

Domenespekulasjon

Flere privatpersoner har spekulert i å registrere en rekke domenenavn som inneholder kjente varemerker, bedriftsnavn eller navn på universitet. Eksempelvis registrerte en privatperson adressen www.uis.no, som senere ble ønsket benyttet av Universitetet i Stavanger. I dette tilfellet måtte Universitetet i Stavanger kjøpe domenet fra privatpersonen. I andre tilfeller har privatpersoner registrert mer eller mindre kjente varemerker, og det har oppstått tvist om hvem som har retten til å bruke domenenavnet.

Hovedregelen er at hvis man registrerer et domenenavn som inneholder et varemerke eller et innarbeidet navn man ikke har rett til, kan varemerkeinnehaveren kreve domenenavnet slettet eller overført til seg.

Relaterte artikler

Er det lov med nettpoker?

Oppdatert 22.10.2014 | Emner: IT og internett

I Norge er det forbud mot nettpoker. Likevel forekommer spillet, og du kan til og med se reklame for nettpoker på norskspråklig fjernsyn. Det er juridisk uklarhet rundt nettpoker, også når det gjelder kredittgjeld og skatteplikt.

Les mer om nettpoker

Ingen angrerett på nettauksjoner

Oppdatert 22.10.2014 | Emner: IT og internett

Angrerettsloven gjelder ved kjøp av varer i nettbutikker, men ikke hvis du kjøper brukte gjenstander gjennom nettauksjoner.

Les mer om angrerett på nettauksjoner

Overvåkningskamera krever tillatelse

Oppdatert 22.10.2014 | Emner: IT og internett , Borettslag , Overvåking

Alle som ønsker å sette opp et overvåkningskamera, må sende melding om dette til Datatilsynet, men stadig flere setter opp kameraer uten tillatelse. Arbeidsgivere som vil drive overvåkning på steder der de ansatte ferdes, må dokumentere særskilt behov for dette.

Les mer om bruk av overvåkningskamera

Strenge regler for personvern

Oppdatert 22.10.2014 | Emner: IT og internett , Personvern , Markedsføring

Personopplysningsloven gir strenge regler for personvern. Kredittsjekk uten saklig grunn og arbeidsgivere som urettmessig sjekker ansattes personlige e-post, er eksempler på brudd på personvernet.

Les mer om regler for personvern

Til toppen
Utgiver:
Den norske Advokatforening
Org.nr:
936575668
Adresse:
Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo
Telefon:
22 03 50 50
Ansvarlig redaktør:
Merete Smith
Redaktør:
Baard Amundsen
Fagredaktør:
Per Racin Fosmark
Webredaktør:
Pål Vegar Binde
Advokatforeningen
Alt materiale på disse nettsider er opphavsrettslig beskyttet