Pasientskadeerstatning – stadig flere søker erstatning

En dame med ryggsmerter

Stadig flere norske pasienter søker erstatning etter behandling i norsk offentlig helsevesen. Pasienter som får erstatning, kan havne i diskusjon om erstatningsbeløpet.

Tall fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) viser en klar økning i antall erstatningskrav. Gjengangerne blant erstatningskravene er skader på grunn av feilbehandling, feilaktige diagnoser, feilmedisinering, pleiesvikt, sykehusinfeksjoner og feil under operasjoner. Endel klager gjelder også situasjoner der diagnosen ble stilt for sent.

Hvis det skjer svikt under operasjon eller annen behandling, har helsepersonellet plikt til å gi deg informasjon både om feilen og hvordan du går frem for å klage. Det er imidlertid grunn til å tro at denne plikten i en rekke tilfeller ikke blir overholdt.

Erstatning for både fysiske og psykiske skader

Pasientskadeloven fra 2001 (loven gjelder fra 01.01.2003) omfatter all behandling i det offentlige helsevesenet og behandling hos private sykehus og spesialister som har offentlig avtale. Det vil si at loven gjelder all behandling som er betalt av det offentlige. Loven erstattet et midlertidig regelverk som omfatter skader konstatert etter 01.01.1988.   Loven gir pasienter rett til å søke om erstatning for både fysiske og psykiske skader etter feilbehandling. Det avgjørende vilkåret for å få erstatning er at skaden skyldes svikt ved behandlingen. Du får ikke erstatning for plager som følger av selve sykdommen eller lidelsen. En vanlig årsak til at erstatningskrav blir avslått, er at den skaden det søkes erstatning for, skyldes selve sykdommen, og ikke svikt ved behandlingen.

Erstatning ved private behandlere uten offentlige avtale

Pasientskadeloven gjelder ikke skader ved behandling hos privatpraktiserende lege, tannlege eller andre som ikke har offentlig avtale. I slike situasjoner er du henvist til å søke erstatning direkte fra den som har behandlet deg.

Private leger, tannleger, kiropraktorer, fysioterapeuter og andre offentlig godkjente behandlere uten samarbeidsavtale med det offentlige er pålagt å ha egen ansvarsforsikring for pasientskader. Hvis de ikke har dette, kan man likevel få erstatning gjennom en sammenslutning av skadeforsikringsselskapene. Forsikringsordningene varierer. Enkelte private behandlere/helseforetak har tegnet forsikringer som dekker tilnærmet det samme som det offentlige, mens andre har dårligere forsikringsordninger.

Kravene for å få erstatning er normalt strengere enn etter pasientskadeloven. For å få erstatning må det bevises eller sannsynliggjøres at legen eller behandleren har opptrådt uaktsomt eller klanderverdig. Det er altså ikke tilstrekkelig at det har skjedd en svikt i helsetjenesten, som er regelen for pasientskader i det offentlige helsevesenet.

Krav for å få erstatning

Alle erstatningssaker som gjelder skader fra behandling i norsk offentlig helsevesen og private med offentlig avtale, går først til Norsk Pasientskadeerstatning.

Fristen for å kreve erstatning er senest tre år etter at du oppdaget skaden. Advokater anbefaler deg å sende kravet så snart skaden oppdages. Da har du større mulighet til å sikre både medisinske bevis og dokumentasjon for ditt økonomiske tap. Advokatene anbefaler deg å ta vare på kvitteringer og eventuell annen dokumentasjon som kan benyttes som bevis.

For at Norsk Pasientskadeerstatning skal behandle erstatningskravet, må du ha hatt et økonomisk tap på minst 5000 kroner og/eller varig medisinsk invaliditet på normalt minst 15 prosent. Hvorvidt disse vilkårene er oppfylt, avgjøres av Norsk Pasientskadeerstatning i samarbeid med medisinske spesialister.

Diskusjoner om erstatningsbeløp

Pasienter som får innvilget erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning, havner ikke sjelden i diskusjon om hvor stor erstatning de har rett til, og hvordan erstatningen skal beregnes. Med mindre kravet er lite og avgrenset, kan det være behov for bistand fra advokat i slike diskusjoner. I slike tilfeller kan advokatutgiftene bli dekket av Norsk Pasientskadeerstatning.   Alle erstatningssaker behandles individuelt, og det er mange faktorer som påvirker størrelsen på erstatningen. De viktigste faktorene er hvorvidt skaden gir deg tap i inntekt, ekstra utgifter eller gir deg et varig mén som gir rett til ménerstatning.

Klager på avslag om erstatning

Får du avslag fra Norsk Pasientskadeerstatning eller ikke blir enig med NPE om erstatningens størrelse, kan du klage til Pasientskadenemnda. Klagen må sendes senest tre uker etter at du har fått avslag på et erstatningskrav. Fra og med 1. januar 2016 skal slike klager sendes til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, også kjent som Helseklage. Ved klage på avslag kan det være nødvendig med bistand fra advokat.
Hvis du får avslag hos Helseklage og mener du har rett til erstatning, må saken bringes inn for tingretten innen fire måneder. Endel hjemforsikringer dekker advokatutgiftene ved slike saker. Du kan også ha krav på fri rettshjelp. Les mer: Fri rettshjelp

Får du ikke medhold i tingretten, kan saken ankes videre til lagmannsretten og eventuelt Høyesterett. En vanlig hjemforsikring vil normalt ikke dekke advokatutgifter ved anke til høyere rettsinnstanser enn tingretten, og slike ankesaker kan bli svært kostbare.

Du finner advokater med kompetanse på pasientskadeerstatning på «Finn advokat».

Del denne artikkelen: