Hvem skal få boligen eller hytta, barna fra første ekteskap eller ektefelle nummer to? Nye familieformer og økningen i antall skilsmisser skaper stadig større problemer i forbindelse med arv. For å unngå konflikter må du planlegge for din død mens du fortsatt er i live.
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Arv
,
Uskifte
,
Privat skifte
,
Dødsbo
,
Arvemelding
,
Skilsmisse
-
Gammel arvelov
-
Renter ved privat skifte av dødsbo
Arveloven gir en enkel oppskrift for en kjernefamilie med en mor og en far som kun har felles barn, og som har som felles ønske at arven skal deles likt mellom barna. Da sier arveloven at den av foreldrene som lever lengst, har rett til å sitte i uskifte.
Uskifte betyr at arv ikke fordeles før den siste av foreldrene dør, eller eventuelt gifter seg igjen. Når den siste av foreldrene dør eller gifter seg igjen, fordeles arven likt mellom barna eller deres livsarvinger, det vil si deres egne eller adopterte barn. I slike situasjoner er det ikke nødvendig med verken avtaler eller testament.
Gammel arvelov
Advokatene opplever at stadig flere får problemer fordi arveloven ikke gir noen enkle oppskrifter for andre familieformer enn den enkle kjernefamilien. Arbeidet med dagens arvelov startet på 1950-tallet, da samboere var en sjeldenhet, og skilsmisse ikke var så vanlig som i dag. Fra 1. juli 2009 har man tatt litt hensyn til samfunnsutviklingen ved at samboere med felles barn har fått en begrensett rett til arv og uskifte.
Nye familieformer og stadig flere skilsmisser er slett ikke den eneste utfordringen i forbindelse med arv. Nordmenn har større verdier enn før. Det er rett og slett mer å slåss om hvis den som etterlater seg arv, ikke har tenkt gjennom fordelingen på forhånd.
Mange opplever det som vanskelig både å snakke om døden og å planlegge for sin egen død. Men erfaringene fra landets advokatkontorer forteller at mange vonde arveoppgjør kunne vært unngått hvis oppgjøret hadde vært forberedt. De neste artiklene inneholder en del råd om hvordan man kan forberede seg, og peker på problemstillinger man bør tenke gjennom.
Renter ved privat skifte av dødsbo
Dersom et privat skifte trekker ut i tid, vil arvingene kunne bli pålagt å betale rente av arven (avsavnsrente) til staten. Renten begynner å løpe 12 måneder etter dødsfallet og frem til endelig arvemelding blir innsendt.
Arvemelding skal innsendes senest 6 måneder etter dødsfallet. I en del tilfelle vil det være nødvendig å be om utsettelse med denne fristen, og avgiftsmyndighetene skal når de gir utsettelse, også opplyse om at det vil påløpe renter fra 12 måneder etter dødsfallet og frem til arvemeldingen blir innsendt.
Rentesatsen er den pengepolitiske styringsrenten pr. 1. januar det aktuelle år tillagt ett prosentpoeng. Når avgiftsmyndighetene har behandlet arvemeldingen og fastsatt arveavgiften, får arvingene krav om betaling av arveavgiften og eventuelle renter. Oversittes forfallsfristen her, vil det påløpe vanlig forsinkelsesrente.
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Arv
,
Uskifte
,
Særeie
Et av de store problemene ved arv er å sikre både barn fra første ekteskap og en ny ektefelle eller samboer. Å sørge for enten barna eller ny mann eller kone er enkelt rent juridisk, men kan reise vanskelige problemstillinger knyttet til rettferdighet.
Les mer
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Arv
,
Uskifte
,
Arveoppgjør
,
Særeie
,
Felleseie
,
Skilsmissesæreie
Arveloven gir ingen klar oppskrift for den som vil tilgodese både barn fra tidligere ekteskap og til ny ektefelle eller samboer. Men arveloven og ekteskapsloven gir endel verktøy man kan bruke. I tillegg spiller valg av forsikringer en rolle.
Les mer
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Arv
,
Forskudd på arv
,
Bruksrett
,
Uskifte
,
Særeie
,
Skilsmissesæreie
,
Tinglyse
Even og Petter Jensen mistet alle rettigheter til familiehytta på fjellet, fordi de uten å stille betingelser aksepterte at arven etter faren ikke ble gjort opp da han døde. Uten å kunne gjøre noe må de se på at farens nye kone, Sissel, selger hytta der de har feriert fra de var små. Tapet av hytta kunne vært unngått.
Les mer
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Arv
,
Arveavgift
,
Arveoppgjør
,
Skilsmisse
,
Særeie
,
Felleseie
,
Skilsmissesæreie
,
Skjevdeling
Den som vil sikre sin nye ektefelle mest mulig arv, løper en risiko ved skilsmisse. Denne risikoen kan håndteres ved å avtale såkalt skilsmissesæreie. Velger du samtidig å skjevdele verdiene du hadde med inn i ekteskapet, har dette store konsekvenser for hvordan arven fordeles mellom den nye ektefellen og dine barn fra tidligere forhold.
Les mer
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Arv
,
Testament
Barn har ikke krav på å arve like mye fra sine foreldre, og det kan være gode grunner til forskjellsbehandling. Loven gir større spillerom for fordeling av verdier enn mange er klar over.
Les mer
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Arv
,
Odel
Odelsretten har lange og sterke tradisjoner i Norge. Reglene er imidlertid kompliserte, og fallgruvene er mange. I tillegg til lovreglene finnes det en omfattende rettspraksis som er retningsgivende.
Les mer