Arveloven gir samboere en begrenset arverett etter hverandre. Fra 1. juli 2009 har samboere med felles barn rett til arv tilsvarende 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Samboere som ønsker å sikre hverandre ytterligere gjennom arv, må opprette testament. Du trenger også et testament hvis du ønsker at deler av arven etter deg skal gå til andre enn barn og ektefelle eller samboer.
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Arv
,
Testament
,
Pliktdelsarv
-
Krav til testament
-
Oppbevaring av testament
-
Ektefellen eller samboeren må varsles
-
Barns pliktdelsarv
Enhver nordmann over 18 år kan opprette et testament der man beskriver sine ønsker med hensyn til fordeling av arv. Hvis man oppretter et testament, er det viktig å følge lovens regler, hvis ikke kan det bli strid om testamentet.
Krav til testament
Et testament må være skriftlig, og den som setter opp testamentet, må være såkalt testasjonsfør. Det betyr i praksis at man ikke må være alvorlig psykisk syk, og man må ikke være påvirket av alkohol eller andre stoffer når testamentet settes opp.
Testamentet må bevitnes av to personer over 18 år. Vitnene må ikke være tilgodesett i testamentet, og de kan heller ikke ha nær tilknytning til noen som er tilgodesett i testamentet.
Det er viktig at den som skriver testamentet, signerer det mens begge vitnene er til stede. Vitnene skal signere etter at testator har signert. Loven stiller et meget strengt krav om at vitnene signerer mens den som skriver testamentet, er til stede.
Testamentet kan fritt og når som helst tilbakekalles, med mindre man har laget en arvepakt. Arvepakt betyr å gjøre testamentet ugjenkallelig. Dette er en komplisert prosess, og hvis arvepakt er aktuelt, bør du oppsøke advokat. Å opprette et testament er en viktig handling. Hvis testamentet skulle vise seg å ikke være gyldig, kan det få store konsekvenser for arvingene. En advokat kan hjelpe deg med å sette opp et testament i tråd med lovens strenge regler.
Oppbevaring av testament
Et testament bør oppbevares trygt. Et godt alternativ er å oppbevare testamentet i tingretten. I Oslo er det Oslo byfogdembete som oppbevarer testamenter. Kontakt din lokale tingrett for nærmere informasjon. De norske tingrettene har en felles database over testamenter. Dette betyr at du ikke behøver å sende testamentet til en ny tingrett hvis du flytter innen Norge.
Du kan også oppbevare testamentet i en bankboks eller hos en advokat. Hvis du oppbevarer testamentet et annet sted enn i tingretten, bør du gi arvingene informasjon om hvor originalen er oppbevart, og gjerne ha en kopi lett tilgjengelig hjemme.
Ektefellen eller samboeren må varsles
Hvis man vil redusere sin ektefelles arv til lovens minimum, det vil si fire eller seks ganger folketrygdens grunnbeløp, må man varsle ektefellen skriftlig, og sikre et bevis for at ektefellen er varslet. Bevis kan være en signatur på et varsel, eller et rekommandert brev. Det samme gjelder hvis man vil frata samboeren retten til arv tilsvarende fire ganger folketrygdens grunnbeløp.
Barns pliktdelsarv
Hvis man har barn, har disse krav på å dele 2/3 av det man etterlater seg, såkalt pliktdel. Den siste tredjedelen kan man fordele etter eget ønske, men da må man opprette testament og beskrive hvordan man vil fordele disse verdiene.
Du kan også opprette et testament som krenker barnas pliktdelsarv. Testamentet blir ikke automatisk ugyldig. Barn og eventuelle barnebarn kan velge om de vil bestride testamentet eller akseptere mors eller fars ønsker om hvordan arven skal fordeles.
Hvis du oppretter et testament i strid med arveloven sin hovedregel om barns pliktdelsarv, bør du skrive inn i testamentet at du er klar over at du krenker pliktdelsarven. For eksempel ved en formulering i retning av følgende: "Jeg er klar over at dette testamentet krenker mine barns pliktdelsarv, men det er likevel mitt ønske at de vil respektere innholdet i dette testamentet".
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Arv
,
Testament
Barn har ikke krav på å arve like mye fra sine foreldre, og det kan være gode grunner til forskjellsbehandling. Loven gir større spillerom for fordeling av verdier enn mange er klar over.
Les mer
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Arv
,
Odel
Odelsretten har lange og sterke tradisjoner i Norge. Reglene er imidlertid kompliserte, og fallgruvene er mange. I tillegg til lovreglene finnes det en omfattende rettspraksis som er retningsgivende.
Les mer
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Arv
,
Dokumentavgift
Hvis du arver bolig eller annen eiendom, skal du ikke betale dokumentavgift når eiendommen skjøtes over på deg.
Les mer
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Arv
,
Uskifte
,
Særeie
Et av de store problemene ved arv er å sikre både barn fra første ekteskap og en ny ektefelle eller samboer. Å sørge for enten barna eller ny mann eller kone er enkelt rent juridisk, men kan reise vanskelige problemstillinger knyttet til rettferdighet.
Les mer
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Arv
,
Uskifte
,
Privat skifte
,
Dødsbo
,
Arvemelding
,
Skilsmisse
Hvem skal få boligen eller hytta, barna fra første ekteskap eller ektefelle nummer to? Nye familieformer og økningen i antall skilsmisser skaper stadig større problemer i forbindelse med arv. For å unngå konflikter må du planlegge for din død mens du fortsatt er i live.
Les mer
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Arv
,
Uskifte
,
Arveoppgjør
,
Særeie
,
Felleseie
,
Skilsmissesæreie
Arveloven gir ingen klar oppskrift for den som vil tilgodese både barn fra tidligere ekteskap og til ny ektefelle eller samboer. Men arveloven og ekteskapsloven gir endel verktøy man kan bruke. I tillegg spiller valg av forsikringer en rolle.
Les mer