Mange flytter fra hverandre uten å avtale hvordan felles utgifter skal fordeles i tiden frem til det økonomiske oppgjøret er gjennomført. Det oppstår ofte tvister om hvem som skal betale hva, og uten en avtale kan det bli problemer i forhold til kreditorer.
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Samliv og samlivsbrudd
,
Skilsmisse
,
Separasjon
,
Samboeravtale
,
Ektepakt
,
Kjøpe seg inn i bolig
,
Deling av boet
,
Barnefordeling
-
Lag en fullstendig avtale
-
Betaling av husleie
-
Samvær med barn
Ektefellers økonomiske fellesskap opphører først når det økonomiske oppgjøret mellom dem er gjennomført. Det betyr at begge parter fortsatt står ansvarlig for å betale lån på felles bolig, strøm, telefon og kommunale avgifter, selv om den ene av ektefellene har flyttet ut. Det samme gjelder i praksis for samboere som for eksempel eier bolig sammen og står felles ansvarlig for utgifter i forbindelse med boligen.
Det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller eller samboere tar utgangspunkt i hvilke verdier og hvilken gjeld dere hadde da en av dere flyttet ut. Dette betyr at hvis en dere for eksempel tar opp lån eller anskaffer verdier etter at dere flyttet fra hverandre, skal dette holdes utenfor oppgjøret. Hvis det går lang tid fra en av dere flytter ut til dere gjennomfører det økonomiske oppgjøret, kan det bli svært arbeidskrevende både å rekonstruere fordelingen av verdier og gjeld på det tidspunktet samlivet opphørte, og å lage et riktig regnskap for perioden fra samlivsbruddet til det endelige oppgjøret.
Lag en fullstendig avtale
Rådet fra advokater med erfaring i familierett er å lage en avtale om fordeling av utgifter for perioden frem til det økonomiske oppgjøret er gjennomført. En ryddig avtale kan både dempe konflikter og beskytte dere mot problemer i forhold til kreditorer.
Avtalen bør inneholde fordeling av utgifter til nedbetaling av felles lån, renter, husleie eller fellesutgifter, kommunale avgifter, forsikring, strøm, telefon og andre løpende utgifter i tilknytning til det dere eier sammen.
Det oppstår ofte vanskeligheter vis à vis kreditorer fordi den som blir boende i felles bolig, ikke har mulighet til å betale en regningsbunke som tidligere ble fordelt på to personer.
Betaling av husleie
Den som flytter ut, kan kreve husleie av den som blir boende i en felles bolig. Loven gir anledning til å kreve markedsleie. Husleien løper i utgangspunktet fra det tidspunkt den som har flyttet ut stiller krav om betaling av leie. I enkelte situasjoner kan den som blir boende igjen, få en viss tid til å områ seg, for eksempel hvis han eller hun har vært hjemme med omsorg for barn og trenger tid for å skaffe seg jobb. Husleiekrav har ikke tilbakevirkende kraft. Det betyr at hvis den som flytter ut, lar det gå en stund før han eller hun sender et krav om husleie, har han eller hun tapt retten til husleie for perioden fra samlivsbruddet frem til kravet ligger på bordet. Hvis dere eier en bolig sammen, kan den som flytter ut kun kreve husleie tilsvarende sin egen eierandel.
Samvær med barn
Hvis dere har felles barn, råder advokater med erfaring i familierett dere til å avtale gode og varige løsninger for barna før en av dere flytter ut. Dette er viktig både av hensyn til barna og fordi den ordningen dere praktiserer i tiden etter et samlivsbrudd, kan få betydning for den endelige samværsavtalen. Hvis det skulle komme til rettssak om barnefordeling, kan den løsningen dere velger få betydning for rettens vurderinger.
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Samliv og samlivsbrudd
,
Separasjon
,
Ektepakt
,
Særeie
,
Felleseie
,
Sameie
,
Skilsmissesæreie
Hvem eier hva og hva er eiendelene verdt? Disse enkle spørsmålene skaper en serie konflikter i det økonomiske oppgjør mellom ektefeller som går fra hverandre. Lovens kompliserte skjevdelingsregler og forvirrende bestemmelser om felleseie gjør ikke samlivsbruddene enklere.
Les mer
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Samliv og samlivsbrudd
,
Samboeravtale
,
Sameie
,
Eneeie
Norge har ingen samboerlov. Sameieloven gjelder for samboere som kjøper noe sammen, og husstandsfellesskapsloven gir samboere et visst vern. Men samboere mangler de aller fleste av de rettigheter lovverket gir ektefeller.
Les mer
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Gave
,
Arveoppgjør
,
Deling av bo
,
Samliv og samlivsbrudd
,
Ektepakt
,
Særeie
,
Felleseie
,
Skilsmissesæreie
Loven gir ektefeller en omfattende økonomisk standardavtale. Problemet er at lovens standard slett ikke passer for alle. Alternativet er særeie og ektepakt. Advokatenes erfaring er at mange glemmer å oppdatere ektepakten når det skjer endringer i formue og gjeld.
Les mer
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Barn og foreldre
,
Barnefordeling
De aller fleste beholder felles foreldreansvar etter et samlivsbrudd. Felles foreldreansvar betyr at foreldrene sammen tar alle viktige beslutninger om barna. Advokatene opplever at mange ikke vet hva foreldreansvaret innebærer, og en del blander sammen foreldreansvar med fast bosted.
Les mer
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Barn og foreldre
,
Barnefordeling
,
Barns bosted og samvær
Hvor skal barna bo fast, og hvor mye samvær skal de ha med den av foreldrene de ikke bor hos? Disse spørsmålene skaper en rekke konflikter mellom foreldre som går fra hverandre. Lovens hovedprinsipp er at hensynet til barna skal være avgjørende.
Les mer
Oppdatert 12.08.2011
| Emner:
Barn og foreldre
,
Barnefordeling
,
Barns bosted og samvær
Rettssaker om fast bosted og samvær er tunge og krevende for alle involverte, ikke minst for de barna tvisten gjelder. Erfarne advokater råder foreldre til å prøve flere runder hos familierådgiver før de går rettens vei. Saksbehandlingsreglene i barneloven åpner for megling i rettens regi i forkant av en ordinær rettssak.
Les mer