Eva eier en stor strandeiendom i et populært utfartsområde. Hun ble plaget av bråket fra alle som brukte stranden, og satt opp et gjerde. Kommunen krevde gjerdet fjernet, og truet med bøter. Saken endte med at Eva flyttet gjerdet, og kommunen satte opp skilt som forbød telting på Evas strandtomt.
Oppdatert 15.04.2013
| Emner:
Naboer
,
Gjerde
,
Støy
-
Fri ferdsel i utmark
-
Strid med betingelsene for allmenn ferdsel
Evas utgangspunkt var at stranden var en del av hennes hage, og hun mente at hun hadde rett til å sette opp både gjerde og skilt for å beskytte sitt privatliv. Hun satte opp gjerdet og skiltet uten å spørre kommunen på forhånd.
Fri ferdsel i utmark
Da kommunen krevde gjerdet og skiltet fjernet, og truet med bøter, tok Eva kontakt med advokat. Advokaten fortalte at retten til fri ferdsel i utmark står sterkt i Norge, og at mange eiere av boliger og fritidsboliger har fått pålegg om å rive tilsvarende stengsler. Han viste også til at andre grunneiere hadde fått store bøter for å ha brutt kommunens frister for å fjerne gjerder.
Advokatens råd til Eva var å innlede en dialog med kommunen, for å se om det var grunnlag for å finne en løsning begge parter kunne leve med.
Strid med betingelsene for allmenn ferdsel
Før møtet med kommunen dokumenterte Eva den støyplagen hun mente hun var utsatt for, ved å ta opp video av både barnefamilier som brukte stranden om dagen og ungdommer som både slo opp telt og hadde fester om kvelden og natten. I møtet med kommunen viste Evas advokat videoopptakene, for å dokumentere at allmennhetens bruk av stranden var til plage og sjenanse for grunneier, og dermed i strid med betingelsene for allmenn ferdsel.
Kommunen aksepterte at bruken av stranden var til sjenanse for Eva, men stod på sitt krav om at gjerdet måtte fjernes. Et av kommunens viktigste argumenter var at det gikk en sti over eiendommen som i praksis var sperret av Evas nye gjerde. Løsningen ble at Eva flyttet gjerdet slik at det gikk 15 meter fra hennes bolig. I tillegg satte kommunen opp skilt om at telting var forbudt og ville medføre bøter. De nattlige festene opphørte etter at Eva hadde tilkalt politiet ved et par anledninger.
Oppdatert 15.04.2013
| Emner:
Naboer
,
Nabokrangel
,
Nabovarsel
,
Støy
Støy og andre brudd på husordensreglene skaper en rekke konflikter i norske borettslag og sameier. Styret kan kaste ut beboere som bryter reglene. Utkastelse krever at det er snakk om vesentlig mislighold, og bevisbyrden er streng.
Les mer
Oppdatert 19.04.2013
| Emner:
Naboer
,
Veirett
,
Gjerde
,
Nabokrangel
,
Tomtegrense
,
Trær
Uenighet om trær, gjerder og veirett går igjen når nabokonflikter havner i rettssalen.
Les mer
Oppdatert 15.04.2013
| Emner:
Naboer
,
Trær
Hans og Anne gikk til rettssak og krevde erstatning etter at hyttenaboen Erik hadde hugget 12 trær på deres eiendom. Etter to runder i retten ble Erik dømt til å betale 100.000 kroner i erstatning.
Les mer
Oppdatert 15.04.2013
| Emner:
Naboer
,
Nabokrangel
Lovverket gir få konkrete svar på hva naboer må tåle av hverandre. Fordi loven er generell, avgjøres hver enkelt sak etter en konkret vurdering.
Les mer
Oppdatert 15.04.2013
| Emner:
Naboer
,
Nabokrangel
,
Mekling ved advokat
Mekling er en anerkjent og ofte effektiv metode for løsning av nabokonflikter og andre konflikter.
Les mer