Fri ferdsel på innmarkog utmark - allemannsretten

Allemannsretten står sterkt i Norge, og de fleste søndagsturer og badeutflukter gjennomføres uten konflikt av noe slag. Når konflikter likevel oppstår, handler det ofte om uklare grenser mellom innmark og utmark.

Oppdatert 02.09.2011 | Emner: Friluftsliv , Allemannsretten , Fri ferdsel

Retten til fri ferdsel (allemannsretten) gjelder bare utmark, ikke innmark.

Innmark kan defineres som dyrket mark og "den naturlige hagen" rundt en bolig eller hytte. Hva som er en "naturlig hage" er imidlertid ikke presisert i loven. Som tommelfingerregel kan man gå ut fra at ca ett dekar rundt hus eller hytte betraktes som privat område. Hva som regnes som "en naturlig hage" vil imidlertid variere med de lokale forholdene.

I praksis oppstår de fleste konflikter i hytteområder, og spesielt i strandsonen. Gnisninger mellom grunneiere og turgåere er ikke uvanlig når områder som tidligere var utmark bebygges med boliger eller hytter. Da kan turgåere oppleve at deler av den ruten de har gått i årevis, er blitt innmark, og dermed er stengt for allmenn ferdsel.

Hvis du er i tvil om hvor allemannsretten gir deg rett til fri ferdsel, bør du henvende deg til kommunen. Ved konflikter om retten til å gå over andres eiendom kan både grunneiere og turgåere be om en uttalelse fra kommunen.

Vær oppmerksom på at allemannsretten ikke gir adgang til å legge til ved andres brygger uten tillatelse. Brygge er ikke definert som utmark.

Bygging i strandsonen

Plan- og bygningsloven fastslår et generelt byggeforbud i strandsonen, som er satt til 100 meter fra sjøen. Norske kommunepolitikere har gitt en rekke dispensasjoner fra byggeforbudet, noe som har ført til at stadig større deler av strandsonen er blitt innmark. Gjenbyggingen av strandsonen fører jevnlig til konflikter.

Et eksempel på konflikter i strandsonen er en sak fra Hvaler i Østfold, der en hytteeier gikk til sak mot kommunen for å stanse bruken av en sti som gikk over hans hyttetomt. Hytteeieren hadde både en hovedhytte og et anneks, og mente at området rundt begge bygningene måtte betraktes som hustomt. Han mente dermed at dette var innmark, der retten til fri ferdsel ikke gjelder. Hvaler kommune mente at uttrykket "hustomt" i friluftsloven må begrenses til den mer private sonen rundt bygningene. Kommunen påpekte også at loven er streng. Ifølge loven kan allmennhetens ferdsel bare nektes hvis den er til "utilbørlig fortrengsel" for grunneier. Kommunen mente at lovens strenge krav ikke var oppfylt. Hytteeieren tapte i alle tre rettsinstanser.

Krav om hensyn

Allemannsretten gir frihet under ansvar. Den som ferdes i andres utmark må vise hensyn. Ferdsel i utmark skal ikke være til urimelig sjenanse eller plage for grunneier, du skal ikke skade naturen og du må ta hensyn til dyrelivet i området. Kravene til hensyn er imidlertid ikke klart definert i loven.

De vanligste konfliktene i forbindelse med allemannsretten handler om retten til å gå over andres eiendom, forsøpling og støy. Stadig flere konflikter handler om støy, for eksempel fra musikkanlegg og motorbåter.

Stengsler skaper konflikter i strandsonen

Oppdatert 02.09.2011 | Emner: Friluftsliv , Allemannsretten , Fri ferdsel

Ulovlige gjerder og skilt med "Privat eiendom, ingen adgang" i strandsonen og annen utmark skaper konflikter mellom grunneiere og norske kommuner, og mellom grunneiere og turgåere.

Les mer

Strenge regler for biler og snøscootere

Oppdatert 02.09.2011 | Emner: Friluftsliv , Allemannsretten , Fri ferdsel , Motorisert ferdsel i naturen

Allemannsretten har en begrensning som ikke alle ser ut til å være klar over: Det er ikke adgang til fri ferdsel med snøscootere, motorsykler eller biler i utmark. For bruk av motorkjøretøy gjelder det egne, strenge regler.

Les mer