Ektefeller har adskillig mindre frihet enn samboere til å avtale egne ordninger. Ektefeller har blant annet underholdsplikt for hverandre, selv om de avtaler fullstendig særeie. I tillegg har ektefeller en omfattende rett til innsikt i hverandres økonomi, og plikt til å opplyse hverandre om viktige økonomiske forhold, for eksempel gjeldsforpliktelser, skattekrav og forpliktelser til å betale bidrag. Barn som blir født i ekteskap får automatisk morens ektemann som far, også når han ikke er biologisk far.

Ekteskapsloven sier at ektefeller har felleseie, med mindre de avtaler at de skal ha helt eller delvis særeie. For å ha særeie må det opprettes ektepakt. Det viktigste spørsmålet ektefeller må ta stilling til, er om de skal følge lovens hovedregel om felleseie, eller om de skal ha særeie og opprette ektepakt. Særeie ved ektepakt er særlig aktuelt hvis det er store forskjeller i hvilken formue og gjeld hver av dere har, hvis en av dere eller begge har barn fra tidligere forhold, hvis en av dere eller begge venter arv eller gave, eller hvis en av dere eller begge er selvstendig næringsdrivende.

Uavhengig av om ektefellene velger felleseie eller særeie ved ektepakt, er det viktig å dokumentere hvilken formue og hvilken gjeld hver av partene bringer med seg inn i ekteskapet eller partnerskapet.

Du finner mer informasjon om ektepakt, særeie og felleseie senere i Risikotesten.