Den vanligste misforståelsen om samboerforhold er at samboere likestilles med ektefeller når de har bodd sammen i to år. Ekteskapsloven gir i praksis ektefeller en omfattende økonomisk avtale, som blant annet regulerer hvordan verdier skal fordeles i det økonomiske oppgjøret ved en separasjon. Det er ingen tilsvarende lov for samboere, bortsett fra at eierforholdet til de verdier dere har kjøpt sammen reguleres av den generelle sameieloven.

De største problemene i det økonomiske oppgjøret ved avslutning av samboerforhold oppstår som regel når samboere eier bolig eller andre verdier sammen, og når samboere har blandet økonomi. Blandet økonomi kan for eksempel bety at dere har nedbetalt hverandres gjeld, eller at en av dere har dekket lån og renter på felles bolig, og den andre har betalt en større andel av de løpende husholdningsutgiftene enn han eller hun er forpliktet til.

Hvis samboere har en samboeravtale, legges denne til grunn for det økonomiske oppgjøret. Problemet med samboeravtaler er at de ofte er uklare eller ufullstendige, og at de ikke er blitt oppdatert når det har skjedd endringer i formue eller gjeld. Når samboere ikke har avtale kan det ofte oppstå konflikter om hvem som eier hva, hvem som er ansvarlig for hvilken gjeld, og hvor stor andel av husholdningsutgiftene hver av samboerne har betalt.

Beregningen av hvem som eier hvilke verdier blir ofte svært komplisert, hvis de verdiene hver av samboerne har som sitt eneeie er ombyttet i andre verdier. Beregningene er spesielt vanskelige hvis det ikke foreligger god dokumentasjon.