Viktig å vite om JusGuiden
JusGuiden er en samling av artikler som omtaler et utvalg vanskelige, viktige og vanlige problemstilinger innenfor hverdagsjussen. Vi understreker at hensikten ikke er å gi en fullstendig oversikt over alle lover og regler.
Temaer i JusGuiden
Mer om it og internett
Strenge regler for personvern
Personopplysningsloven gir strenge regler for personvern. Kredittsjekk uten saklig grunn og arbeidsgivere som urettmessig sjekker ansattes personlige e-post, er eksempler på brudd på personvernet.
Ifølge personopplysningsloven og nye forskrifter fra 1. mars 2009 har arbeidsgivere i utgangspunktet ikke lov til å lese ansattes personlige e-post. Men det er flere unntak fra denne hovedregelen, og spørsmålet om rett til innsyn i e-post kan være en kilde til konflikter.
Hvis arbeidsgiveren har mistanke om at en ansatt har brutt arbeidskontrakten eller opptrådt illojalt, kan arbeidsgiveren ha en viss adgang til å sjekke den ansattes e-post. I en oppsigelsessak kom Høyesteretts kjæremålsutvalg frem til at arbeidsgiver både hadde rett til innsyn til virksomhetsrelatert e-post som var sendt til og fra en ansatts personlige e-postadresse hos bedriften, og at e-postene kunne fremlegges som bevis uten tillatelse fra den ansatte. Bakgrunnen for saken var at en ansatt hadde fått tilbud om jobb hos en konkurrent, noe som ble regnet som illojalt.
Arbeidsgivere har også adgang til å sjekke ansattes e-post hvis det er mistanke om at en ansatt har benyttet bedriftens e-postadresse til kriminelle handlinger.
Kredittsjekk krever saklig grunn
Det er strenge regler for hvilke opplysninger kredittopplysningsfirmaene kan gi ut, og til hvem. Inkasso- og kredittopplysningsbyråene har også ansvar for at opplysningene er korrekte.
Retten til å foreta en kredittsjekk krever i utgangspunktet at den som sjekker din privatøkonomi har et saklig behov for dette. I praksis innebærer dette at den som sjekker, faktisk skal gi deg kreditt. Det er for eksempel ikke adgang til å foreta kredittsjekk ved fastsettelse av barnebidrag eller ved inngåelse av en husleiekontrakt med en privatperson.
Datatilsynet får en del henvendelser som tyder på at relativt mange blir kredittsjekket av bedrifter og privatpersoner som ikke har saklig behov for å gjennomføre en sjekk. En del bedrifter gjennomfører en kredittsjekk "for sikkerhets skyld". Som årsaker til at lovens krav om saklig grunn ikke overholdes, nevner Datatilsynet dels at mange ikke kjenner reglene, og dels at risikoen ved å foreta en dårlig begrunnet kredittsjekk er beskjeden.
Du har krav på at eventuelle feilaktige opplysninger som er registrert om deg i et kredittopplysningsregister, rettes. Kredittopplysningsforetaket har også av eget tiltak plikt til å sørge for retting av mangelfulle opplysninger. Når kredittopplysningsforetaket gir ut opplysninger om deg, skal du automatisk få tilsendt en kopi av opplysningene.
Hvis feilinformasjon eller manglende oppdatering av kredittregistre har påført deg økonomiske tap, kan du ha krav på erstatning. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom feilen førte til at du fikk avslag på en lånesøknad og av den grunn gikk glipp av et godt kjøp.
Du kan reservere deg mot direkte markedsføring
Bedrifter og organisasjoner kan i utgangspunktet ikke lagre informasjon om deg uten at du har gitt samtykke. Samtykket behøver ikke være gitt skriftlig, men det må være eksplisitt. Når du registrerer deg som kunde hos et firma, ligger det som regel en samtykkeerklæring i avtalen om kundeforholdet. Unntak fra reglen om samtykke gjelder hvis lagringen av opplysninger er nødvendig for å oppfylle en avtale med deg, ivareta en rettslig forpliktelse eller for å kunne utføre oppgaver av allmenn interesse.
Bedrifter som vil benytte navnelister til direkte markedsføring, plikter å sjekke listene mot Brønnøysundregisterets oversikter over dem som har reservert seg mot reklame. Slik sjekk skal skje før første utsending, og deretter minst fire ganger pr. år. Uansett om du har reservert deg mot direkte markedsføring i Brønnøysundregistrene eller ikke, har en bedrift lov til å markedsføre sine egne produkter overfor deg dersom du har et løpende kundeforhold til bedriften.
Pasientjournaler
Helsepersonelloven og pasientrettighetsloven innholder strenge regler for føring, oppbevaring og spredning av pasientjournaler. Leger og sykehus har lov til å lagre journalen din. I tillegg har helsepersonell taushetsplikt.
Arbeidsgivere har normalt ikke rett til innsyn i ansattes eller mulige ansattes helseopplysninger.
Forsikringsselskaper
Forsikringsselskap har rett til å be om nærmere bestemte helseopplysninger i forbindelse med tegning av forsikring. Forsikringsselskapet har taushetsplikt, og skal behandle opplysningene konfidensielt.
Skriv ut
Tips en vennFinn advokaten:
163 advokater i Norge har registrert seg innen IT og Internett.
I tillegg kan du søke blant 1872 allmennadvokater.
Vestlandet
(20/381)
Østlandet
(120/1114)
Nord-Norge
(4/156)
Midt-Norge
(13/110)
Sørlandet
(5/99)
Gå til Finn advokaten
Vestlandet
(20/381)
Østlandet
(120/1114)
Nord-Norge
(4/156)
Midt-Norge
(13/110)
Sørlandet
(5/99)
Ansvarsforhold